Snøen er aldri hvit

av Frank A. Jenssen (forfatter).

Forlaget Nord 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (2 terningkast.)

15 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Marit Håverstads eksemplar av Snøen er aldri hvit

Lesetilstand

Ønsker meg denne.

Hylle

Nyere norsk

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

SNØEN ER ALDRI HVIT er en frittstående fortsettelse av Frank A. Jenssens kritikerroste roman LENGSELENS ÅR fra 2004. Sentrum for handlinga er fortsatt den fiktive industribygda Seljenes i Nordland, til forveksling lik Kjøpsvik i Tysfjord. Vi møter igjen presten Arthur Sander, den overtroiske smedkjempen og fagforeningsmannen Einar Berg. Og ikke minst sistnevntes vakre og lidenskapelige kone, Magda. Med sitt særegne og kraftfulle poetiske språk er SNØEN ER ALDRI HVIT en medrivende, konfliktfylt og optimistisk fortelling om slit og savn, om svette og hardt kroppsarbeide og flyktningestrømmen over til Sverige. Samtidig er romanen en humørfylt og overdådig kjærlighetserklæring til folk og natur, industri og mosegrodde steiner.

Bokdetaljer

Forlag Forlaget Nord

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788290552171

EAN 9788290552171

Omtalt tid 1900-1945

Språk Norsk bokmål

Sider 290

Utgave 1

Tildelt litteraturpris Havmannprisen 2011

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 2 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Kjersti siterer Snøen er aldri hvit av Frank A. Jenssen

12:11, 17. januar 2012 Ingen har det som favoritt.

Aron har sett tørrfisk, tørket reinkjøtt og talg med merker etter musetenner. Men på den brune og glassaktige klumpen som har en liten hyssingstump gjennom seg ser han ingen spor og han putter for første gang i sitt liv brunsukker i munnen. Og der han står foran disken i våte kommager og kjenner på en ny smak blir han små i øynene og spiss om munnen. Mildere enn vanlig sukker. Og glatt, som å slikke på ei vindusrute. Og så klirrer det mot tennene når han snurrer den vesle hyssingstumpen rundt tunga og suger.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket