2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Forfatteren mener høye forventninger og krav til liv og samfunn er med på å skape nye helseproblemer, og at vi blir syke av å hele tiden skulle være så flinke. Han vil med denne boken slå et slag for det han kaller nokheten, en mentalitet preget av takknemlighet, glede, måtehold, og at nok er godt nok. Boken inngår som siste bind i en trilogi med Rød resept (1999) og 0-visjonen (2003). Har litteraturlister.
Omtale fra forlaget
Forfatteren mener høye forventninger og krav til liv og samfunn er med på å skape nye helseproblemer, og at vi blir syke av å hele tiden skulle være så flinke. Han vil med denne boken slå et slag for det han kaller nokheten, en mentalitet preget av takknemlighet, glede, måtehold, og at nok er godt nok. Boken inngår som siste bind i en trilogi med Rød resept (1999) og 0-visjonen (2003). Har litteraturlister.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2008
Format Heftet
ISBN13 9788215013473
EAN 9788215013473
Omtalt sted Norge
Språk Bokmål
Sider 195
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det kan også hende at her finnes latente terroristceller blant muslimene i Norge. Men disse potensielt farlige ekstremistene er i så fall en sak for Norges lover og Politiets sikkerhetstjeneste. Vi må ikke la slike muligheter forgifte det allmenne forhold mellom folkegruppene i Norge. Her finnes nynazister i landet. Vi lar ikke det ekstreme fenomen prege vårt syn på oss selv som hvite, kristne nordmenn. Vi ville bli sinte og triste hvis muslimene bedømte oss og våre verdier ut fra nynazistenes eksistens. Like meningsløst vil det være å la islamske fundamentalister forme og farge vårt syn på mennesker med muslimsk tro. Vi må bevare en allmenning hvor det store, store flertall møter hverandre med god tro - i oppgangen, på jobben, i idrettslaget, på diskoteket, i demonstrasjonstoget og på Grønland og Røst.
Politikk handler om å fordele levevilkår. Når kommunestyret, fylkestinget, det Internasjonale Pengefondet og Chase Manhattan Bank fordeler levekår - inntekt, arbeid, utdanning, bolig, mat, miljø -, fordeler de samtidig rammebetingelser for helse. Men politikk er mer enn å fordele brød og penger. Politikk handler også om å fordele ikke-materielle verdier som frihet, trygghet og verdighet. Politikk er å forme og forvalte et menneskesyn og et samfunnsklima som får direkte følger for menneskenes mulighet til å bevare helsen. I Norge nå er de største truslene mot folkehelsen det framvoksende Forskjellssamfunnet med nyfattigdom, prestasjonspresset og utryggheten i arbeidslivet samt en utbredt rasisme som er normalisert, ja nesten gjort til en dyd. Derfor må det forebyggende og helsefremmende arbeid bygges inn i politisk teori og praksis. Vi må våge å si høyt at rød resept er bedre enn grønn og blå. Med stolthet og styrke må vi argumentere faglig for Velferdsstatens helsekvaliteter. Vi må våge å si at her finnes sunne og syke samfunn. Anerkjente forskere som Wilkinson og Marmot dokumenterer tungt at samfunn med likeverd skaper helse. Samfunn med sosial rettferdighet og etnisk respekt bygger helse. Samfunn med store inntektsforskjeller produserer sykdom. Samfunn preget av hard konkurranse og forakt for svakhet legger helse øde. Denne vitenskapelige sannhet må vi våge å bære fram, selv om den har politisk ladning.
Mangel på frihet, rettferdighet, trygghet og verdighet blir ikke fortolket og forebygget som politiske mangelsykdommer. De blir diagnostisert og behandlet i form av sine sekundære medisinske følger: utbrenthet, ADHD, bipolar stemningslidelse, kronisk tretthetssyndrom, spiseforstyrrelser, alkohol- og stoffmisbruk, psykosomatiske lidelser, smerter og spenningstilstander i muskel-skjelett-systemet, søvnvansker, stress-sykdommer. Når menneskene får sykdomsklær på, får politikken forsvinningsdrakt på. Bare personlig helse og sykdom blir synlig.