Aina
Brekkukotkrønike
av Halldór Kiljan Laxness (forfatter), Ørnulf Opdahl (illustratør) og Tone Myklebost (oversetter).
Den norske bokklubben 2002 Innbundet
Kjøp boken hos
Ainas eksemplar av Brekkukotkrønike
Lesetilstand
Har lest denneHylle
SkjønnlitteraturLesedato
2010
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hovedpersonen i romanen er Alfgrímur, som vokser opp på den lille gården Brekkukot på Island rundt århundreskiftet. Dit kommer folk for å overnatte, og noen av dem blir boende. Alle snakker om Gardar Hólm, som er blitt sangstjerne i utlandet. Men når Alfgrímur blir kjent med Gardar, blir det gradvis avslørt at han slett ikke er berømt, det er en løgn som er opprettholdt ved hjelp av de ledende borgerne i byen.
Omtale fra forlaget
Hovedpersonen i romanen er Alfgrímur, som vokser opp på den lille gården Brekkukot på Island rundt århundreskiftet. Dit kommer folk for å overnatte, og noen av dem blir boende. Alle snakker om Gardar Hólm, som er blitt sangstjerne i utlandet. Men når Alfgrímur blir kjent med Gardar, blir det gradvis avslørt at han slett ikke er berømt, det er en løgn som er opprettholdt ved hjelp av de ledende borgerne i byen.
Bokdetaljer
Forlag Den norske bokklubben
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788252541960
EAN 9788252541960
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Island
Språk Bokmål
Sider 319
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
12 11 5 0 0 0Bokomtaler
"En klok mann har sagt at nest etter det å miste sin mor, er det få ting som er sunnere for små barn enn det å miste sin far. Selv om jeg på ingen måte kan være enig i disse ordene, faller det meg likevel ikke inn å si dem direkte imot. Selv ville jeg uttrykt denne læren uten agg til verden eller kanskje heller uten den smerte som ligger i ordenes blotte klang."
Med disse ordene åpnes “Brekkukotkrønike”, hvor Álfgrimur forteller historien om sin oppvekst hos besteforeldrene sine på slutten av 1800-tallet på Island.
Bestefaren Björn i Brekkukot var ingen hvem som helst. Han var en stolt mann som nektet å la markedskreftene påvirke prisen på fisken han solgte til sambygdingene. Om det var godt eller dårlig fiske; prisen var den samme. Det var heller ikke flust med penger på gården, men de klarte seg. Bestefaren hadde den besynderlige oppfatningen at det ikke var bra for en mann av hans stand å omgås for mye penger på en gang. Han var rognkjeksfisker av yrke, og Álfgrimur drømte om å bli rognkjeksgubbe som ham. Det skulle imidlertid vise seg at bestemoren hadde andre planer for ham. Hun ønsket at han skulle bli noe, og sendte ham på Latinskolen. Álfgrimur ble ikke det minste entusiastisk. Like fullt skulle det vise seg at han hadde ekstraordinære talenter i å lære hva det skulle være. Dessuten hadde han musikalske talenter.
Garðar Hólm, en slektning av Álfgrimur, vender hjem på korte visitter innimellom sin store internasjonale karriere som operasanger. Opp gjennom årene skal han komme til å bety mye for Álfgrimur og hans utvikling. Álfgrimur forteller for øvrig mange historier om personer som dukket opp på Klokkergården i løpet av hans oppvekst. De fleste preget på en eller annen måte hans syn på verden og den virkelighet han sto oppe i. Med bøttevis med humor skildres den ene spesielle typen etter den andre, og jeg holdt tidvis på å le meg fillete.
Vi aner at det er noe som ikke stemmer helt med Garðar Hólm. Er han virkelig den store berømtheten alle vil ha det til?
Underveis ber Garðar Hólm Álfgrimur spille på kirkeorgelet mens han synger:
"Kan hende var det den eneste gangen i mitt liv at jeg hadde hørt sang. For så sann var denne sangen, at den gjorde all annen sang kunstig og tilgjort .... Og så dypt skar denne sangen i meg, at jeg ikke så noen annen mulighet enn å trå orgelvraket av all min sjel og kraft for å kunne overdøve denne sangen, eller i alle fall hamle opp med den i håp om at jeg skulle greie å stå meg.
Hva sang han? spør folk. Jeg spør tilbake, betyr det noe? Nei, der fantes ikke noe trykt sangprogram. ... "
Denne romanen er rett og slett mesterlig både når det gjelder innhold og litterære kvaliteter. Man får følelsen av at ikke én setning er tilfeldig, samtidig som alt glir lekende lett. Dette er ikke en roman man harver gjennom i full fart. Til det er boka for kompleks og den fortjener faktisk at man dveler litt ved teksten før man leser videre. Boka gir et svært autentisk - og interessant! - bilde av forholdene på Island på slutten av 1800-tallet, fra tiden før fiskenæringen ble mer industrialisert.
Ørnulf Opdahl har dekorert den praktutgaven av boka som er fra Bokklubbens Mestermøte-serie. Hans illustrasjoner bidro til å forsterke stemningen i boka og det typisk islandske. Jeg hadde også mye glede av Halldór Guðmundssons sluttord, hvor han redegjør for forfatterens bakgrunn på Island og hans forfatterskap. Laxness mottok Nobels litteraturpris i 1955, og Brekkukotkrønike var den første boka han skrev etter dette.
Jeg gir boka toppkarakter!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Rosa99 siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness (side 96)
09:08, 24. juni 2010 2 har det som favoritt.
Det er ikke morsomt å bli så tunghørt at man ikke lenger kan krangle med folk fordi man ikke kan høre hva de sier, for ikke å snakke om når man ikke engang skjønner det lille man hører.
Kent siterer Brekkukotkrønike av Halldór Laxness (side 98)
13:35, 15. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Det finnes bare ett ufyselig arbeid, og det er dårlig utført arbeid.
Kent siterer Brekkukotkrønike av Halldór Laxness (side 176)
11:24, 16. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
Etter litt la han til som forklaring på sokkemangelen sin: -Det mennesket som går uten sokker, kan oppnå ting som sokkemennesker aldri vil få. Ved å spare på sokker, har man råd til frimerker slik at man kan skrive til vise menn over hele verden og få vite riktig betydning av svært vanskelige sanskrit-ord.
Rosa99 siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness (side 312)
21:03, 29. juni 2010 1 har det som favoritt.
Fra Halldór Gudmundssons etterord, hvor forfatteren siteres:
Vanskeligheten med å skrive ligger i kunsten å kunne tie om mest mulig.
annelingua siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness
17:56, 20. juni 2010* 1 har det som favoritt.
Når man skriver en roman er det sunt å ha listen over telefonpriser til Falklandsøyene som rettledning. Angsten for å måtte betale hvert ord ifølge prislisten ville redde mange forfattere fra ordrikdom.
Sitatet er IKKE fra Brekkukotkrønike, men sitert i bokens etterord - som oppgir at Halldor Kiljan Laxness skrev dette i et ikke nærmere angitt "essay om verdien av å være sparsom med ord i romaner". Etterordet er skrevet av Halldor Gudmundsson; bok og etterord er begge oversatt av Tone Myklebost.
Karin Jensen siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness (side 118)
00:36, 15. august 2010 1 har det som favoritt.
Jeg støttet heller aldri opp om kverulanter mens jeg navigerte, sa kaptein Holgersen,- de bannet hver eneste dag bortsett fra på søndager. Det var som sagt hverdagssuppe. Den helvedes suppe, sa de. Men på søndager lå det en fleskebit i den. Da sa de: Lovet være Herren den almægtige.
Rosa99 siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness
14:22, 21. juni 2010* 1 har det som favoritt.
En klok mann har sagt at nest etter det å miste sin mor, er det få ting som er sunnere for små barn enn det å miste sin far. Selv om jeg på ingen måte kan være enig i disse ordene, faller det meg likevel ikke inn å si dem direkte imot. Selv ville jeg uttrykt denne læren uten agg til verden eller kanskje heller uten den smerte som ligger i ordenes blotte klang.
Kent siterer Brekkukotkrønike av Halldór Laxness (side 98)
13:37, 15. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
-Jeg vet godt at min stilling ikke kalles høy. Men den blir ikke lav så lenge man unnfanges og fødes.
Kent siterer Brekkukotkrønike av Halldór Laxness (side 139)
22:07, 15. desember 2014 2 har det som favoritt.
Utseendet hennes var i virkeligheten like langt fra å fortelle sannheten om henne som ord var. I mine øyne var hun ikke bare den vakre møllerpiken og fiskerpiken og den triste lille piken i trelunden, den rasende jaktgudinnen og den unge nonnen, hun var også ørreten og lindetreet, sangen i vannet og litaniet, kort sagt Schubert.
Aina siterer Brekkukotkrønike av Halldór Kiljan Laxness (side 285)
18:32, 7. oktober 2010 1 har det som favoritt.
Folk har spurt meg både før og siden: Sang han bra? Jeg svarer, verden er en eneste stor sang, men vi vet ikke om det er en bra sang, for vi har ikke noe annet å sammenligne med.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Bøker i samlinga av Halldór Laxness - ein av dei aller største i Norden, i Europa, i verda. I 1977 var eg i Reykjavík og gjekk forbi ei blokk der det stod "Halldór K. Laxness" på ei ringeklokke. Så eg ringde på og fekk prate med forfattaren. Nå eller aldri, tenkte eg. Ikkje akkurat lett å snakke med, men utbytterikt var det...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
