Dette er en bok om mennesket og reinen. Om to arter som fulgte hver sine vandringer inn i Europa, men som gjennom 500 000 år ble tett knyttet sammen gjennom jakt, overlevelse og tilpasning til et ekstremt klima. I boka følger Reidar Andersen og Olav Strand denne felles historien fra de eldste sporene av reinjakt og helt fram til vår egen tid.
Boka starter med tidlige menneskearter i Europa og de første sikre funnene av rein som byttedyr. Forfatterne følger deretter reinens bevegelser over den nordlige halvkule og menneskenes gradvise tilpasning til kulde, istider og knapphet. Kapittel for kapittel skildres hvordan reinen ble avgjørende for mat, klær, redskaper og bosetting, særlig i de kaldeste periodene da andre ressurser var fraværende.
Et sentralt spor i boka er møtet mellom ulike menneskearter. Andersen og Strand bruker reinjakten som inngang til å diskutere hvorfor neandertalerne forsvant, mens Homo sapiens overlevde. Samjakt, teknologi, utholdenhet og kosthold veies mot hverandre, uten bastante konklusjoner.
I de senere delene flyttes handlingen nordover, til tiden etter siste istid og områdene som i dag er Norge. Her følger vi innvandring, jakt, framvekst av tamreindrift og hvordan forholdet til reinen formet både landskapsbruk og kultur. Mot slutten vender boka blikket mot nåtiden, der reinen igjen står i sentrum, denne gangen som en art under press. Etter hundretusener av år med gjensidig avhengighet er det nå menneskets ansvar som avgjør reinens videre vandring.

Den kan tidvis bli omstendelig, og enkelte digresjoner kunne med fordel vært strammet inn. Men lærerikt er det.