Dette er en sterk historie, og den er sann. Boka handler om Eva som møter Petter som 17 åring, hun er lykkelig og de flytter snart sammen. Det går ikke lang tid før hun merker hans dominerende oppførsel, og mye av det han får henne til å være med på er rett og slett grusomt.

Petter mister kontrollen når han drikker og ruser seg, og Eva lever i konstant frykt for at han skal komme hjem ruset og voldelig.
Eva blir gravid, og føder datteren Lise, mens Lise er liten klarer Petter å holde seg edru og unna narkotikaen i lengre perioder, og de lever et tilnærmet normalt familieliv, rent bortsett fra at Eva hele tidene er redd for at Petter skal havne utpå igjen. Dessverre gjør han det, og det er begynnelsen på årevis med rus, trusler og fengselsopphold. Eva føler seg litt tryggere mens han sitter inne, men frykter hele tiden dagen han slipper ut igjen.

Etter lang behandlingstid hos blant annet politiet får Eva innvilget søknad om nytt navn og hemmelig adresse, men pga. feil og slurv underveis i søknadsbehandlingen får likevel Petter vite om den nye adressen, og han dukker snart opp og truer både henne og datteren.

Jeg er imponert over Eva og hvordan hun gang på gang tar nye runder hos uforstående sosialkuratorer og politifolk som stadig er for opptatt med andre saker til å kunne gi henne beskyttelse når hun virkelig trenger det.

I løpet av 20 år må Eva og datteren flytte over 30 ganger, og de finner seg aldri helt til rette før de må flytte igjen - tenk å måtte leve sånn, og aldri føle seg trygg.

Jeg anbefaler boka, for som Eva oppfordrer leseren; om du mistenker vold i nære relasjoner så meld fra, det er ingen skam.

Å gi terningkast til denne boka er vanskelig, men dette er et viktig tema, og jeg gir den terningkast 5

Selvfølgelig fryktelig sterk lesing. Vi blir ikke spart for detaljer heller, noe som gjør det vanskelig å distansere seg underveis - jeg følte at jeg var med på hele ferden, ettersom jeg slukte boken i et jafs fordi jeg ikke kunne "stikke av" fra den.

Språket er uprofesjonelt veldig mange steder, og i begynnelsen irriterte det meg litt, men etter hvert styrket det leseropplevelsen. Jeg følte at det var hennes stemme, hennes tankegang - jeg kom inn i noen andres hode uten at en profesjonell forfatter sto i veien og pyntet på noe. Alt i alt var dette med på å dra boken opp.

Det skar også litt i hjertet mitt, hele denne opplevelsen med hvordan det må være å ha barn med en voldelig partner. Barnet som kan være knyttet til faren sin, og en selv som ikke kan føle seg riktig trygg med mindre partneren går hen og dør.

Helt siden jeg satte meg inn i temaet stalking, har jeg lært mange skremmende ting. Hvor farlige må de være før de stoppes? Det hjelper ikke å være truende eller voldelig, det virker som det må bestialske mord til før noe som helst skjer - og da er det jo for sent. Det er skummelt å vite at dersom jeg blir utsatt for en stalker en gang, har personen i praksis fritt leide til å drive psykisk terror gjennom år, og at politiet ikke kan gjøre så mye annet enn å vente på at personen dreper meg. Det får meg noen ganger til å tenke: Folkens! Hold dere unna motsatt kjønn!

Bøker jeg har lest.

Vært dårlig med lesing de siste årene.. Så har satt meg mål på 52 bøker i år. Om noen har bokanbefalinger så er det bare å legge igjen en kommentar :)

Har forundret meg hvor mange det egentlig er. Dette er bare et utvalg av alle jeg har snublet over.

Disse bøkene har både vært fantastiske, og noen har vært tunge å lese, og jeg har holdt på å avslutte flere ganger. De fine er bare så nydelige, jeg er en person som ikke liker vanskelige navn på personer, da går jeg meg ofte "vill" og om boka i tillegg er veldig tykk, så blir det fort kjedelig å lese. Men dette er altså min liste.

Bøker jeg skal prøve å få lest i 2012