2012
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
En mann faller om på morgentoget fra Brighton til London. Toget er fullt av pendlere, og for tre av passasjerene skal livet aldri bli det samme igjen.
Omtale fra forlaget
Når du minst venter det er en roman om kjærlighet og sorg, hemmeligheter og løgner, familie og vennskap. Romanen er en øyeåpner som minner oss om hvor skjørt livet er, og hvor plutselig alt kan snu. Men den minner oss også om at livet, tross alt, går videre. Klokken er 07:44 og toget fra Brighton til London er fylt av jobbpendlere. En kvinne sitter og betrakter de andre passasjerene: En jente like overfor henne sitter og sminker seg. Tvers over midtgangen stryker en mann sin kone over hånden. Bak dem sitter en kvinne og blar i et motemagasin. Så, plutselig, blir alt forandret: Mannen på den andre siden av midtgangen faller om, toget stopper, noen tilkaller ambulanse. Og for tre av togpassasjerene skal livet aldri bli det samme igjen: Lou, som er vitne til dødsfallet, Anna, som sitter lenger bak i toget, og Karen, mannens kone. Leseren følger disse kvinnene uken etter den skjebnesvangre togturen som snudde livet på hodet for alle tre. Hva gjør man når ens nærmeste venn mister mannen sin? Og hvordan forteller man barna sine at pappa er død?
Forlag Vega forlag
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788282112147
EAN 9788282112147
Omtalt sted England
Språk Bokmål
Sider 330
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg synes boken hadde en nydelig start, tre kvinner blir tilfeldigvis knyttet sammen av en felles hendelse på toget. Karen mister sin mann, Lou blir vitne til hendelsen og treffer Karens venninne Anna da de må dele drosje etter at toget blir innstilt etter hendelsen. Jeg liker spesielt skildringene av Karens opplevelse av tapet, hvordan hun forsøker å forholde seg til virkeligheten og hvordan hun prøver å holde hodet over vannet for ungenes skyld.
Anna og Lou blir veldig klisjéaktige for min del – Lou lesbisk, men inne i skapet overfor sin familie (selvfølgelig skjønner vi at hun kommer til å komme ut i løpet av boka) og Anna lever i et forhold med en alkoholisert mann som i fylla blir en usmakelig person (selvfølgelig skjønner vi at hun kommer til å ta grep)…
Så nei, etter de første 100 sidene eller så, mistet jeg grepet om boka. Det ble for mye og for langt til ikke å grave dypere i materien. Historien blir for overfladisk (bortsett fra Karens del), og det faller ikke helt i smak hos meg, dessverre.
Denne boka anbefales for de som liker livshistorier som kan ramme de fleste av oss. Kjærlighet, vennskap, skuffelser og død. Viser forøvrig til forlagets beretning om innhold.
Her er en oversikt over bøker jeg har lest i 2016. Bøkene legges kronologisk inn etter lesedato.