2018
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hari Kunzrus kritikerhyllede nye roman er en ubarmhjertig og fullstendig fengslende litterær thriller, men samtidig også mye, mye mer: Den er et kjærlighetsbrev til alle de glemte geniene i musikkhistorien, og rommer dessuten en særs aktuell diskusjon av rase i et samtidige USA. Hvite tårer er en heseblesende bok som lever videre lenge etter at man har lest den siste siden. To noen-og-tjue år gamle newyorkere. Seth er keitet og sjenert – Carter den glamorøse arvingen til en av USAs største formuer. De to har én ting felles, nemlig lidenskapen for musikk. Da Seth ved en tilfeldighet tar opp en ukjent bluessanger i parken, lager Carter en miks som han publiserer på nettet som en «forsvunnet» innspilling av artisten Charlie Shaw. Den blir en sensasjon blant platesamlere. Seth og Carter besøker en mann som hevder Charlie Shaw levde i virkeligheten, men på hjemveien blir Carter utsatt for et overfall. Mens Carter ligger i koma, drar Seth og Carters søster Leonie til dypet av Sørstatene for å komme til bunns i legenden om Charlie Shaw. Det blir en reise tilbake i fortiden, hvor en historie om grådighet, misunnelse, hevn og utnyttelse etter hvert skal åpenbare seg.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788202575632
EAN 9788202575632
Språk Bokmål
Sider 296
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Første del av boka er skikkelig god. Var på nippet til å sende bokanbefaling til alt jeg har av vinyl-elskende venner. Men mot slutten endrer boka helt karakter og blir en slags uforståelig spøkelseshistorie. Lurte på om jeg skulle gidde å lese de siste tretti sidene etter å ha slitt meg gjennom en musikalsk uforståelig grøt en stund. Endte med å ikke lese - skummet og hoppet til slutten for å få med meg løsningen. Ville gitt terning 5-6 på den første delen, 1 til slutten.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDistance can create longing. It can open up the gap into which all must fall.
På platespilleren din spilte du lyden av slavehandelen, den svarteste lyden. Du ville ha den lidelsen du ikke hadde, den tyngden du trodde den ville gi. Den skremte deg, men du tenkte på den selvsikkerheten den ville tilføre steget ditt, de beundrende blikkene fra vennene dine. Så kom skrekken da det virkelige mørket begynte å sive gjennom veggene i rommet ditt, de veggene som egentlig skulle holde deg trygg, la deg drømme. Og til slutt den voksende skamfølelsen da du innrømmet for deg selv at du var lettet over at veggene var der.