Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Fortid og nåtid blir sømløst spunnet sammen i denne uforglemmelig familiesagaen som strekker seg over flere generasjoner. Fortelleren, som lider av hukommelsestap, forteller historier om dem som er rundt ham: en mor som er tvunget til å forlate sitt barn, en død tysk dikter, en fisker som spesialiserer seg på Kierkegaard, en deprimert rockestjerne, døde valper og en bussjåfør som tidligere var prest. Akkompagnert av Dødens spilleliste blir kjærlighet og sorg blottlagt, og et portrett av en familie trer fram.
Ditt fravær er mørke er en historie om medmenneskelighet og skjørhet, drømmer og forfengelighet, savn og begjær, feiltrinn og lykke, og skjebnens standhaftige besluttsomhet.
Jón Kalman Stefánsson viser nok en gang hvorfor han regnes som en av Islands viktigste nålevende forfattere, og er blitt en favoritt blant lesere og kritikere både i hjemlandet og internasjonalt.
Forlag Press
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788232803941
EAN 9788232803941
Språk Bokmål
Sider 545
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I møte med noen bøker blir ord så fattige, - det gjelder her, som med de andre bøkene til Stefansson. Her tar han oss med på svimlende tankesprang mellom tid og sted og generasjoner og mellom liv og død, - og vi får en følelse av hvordan alt henger sammen med alt, og verden utvides. Han fanger det storslagne ved våre liv og ved kjærligheten gjennom de små hendelser og åpenbarer dette for meg, her jeg sitter i sofaen en grå novemberdag. Det er gjennom oppbyggingen av fortellingen, det særegne språket og «stilla mellom orda» (jfr. Helge Torvund i Klassekampen 05.11.2021) han klarer dette, - som f.eks. i tittelen! Jeg gir en sekser og et favorittbok-stempel, uten å kludre den mere til med mine ord!
Hvordan forklarer man det når man trollbindes av noe man ikke forstår? Jón Kalman har greid det igjen: En historie der fortelleren "prøver å finne seg sjæl" i beretninger om personer og begivenheter gjennom fire-fem generasjoner, der han utbroderer lengsler, kjærlighet, svik, samhold, avstand, fremmedgjøring og et svært spesielt far/sønn-forhold der "dødens spilleliste" har en sentral plass. Alt presentert med den særegne islandske atmosfæren, der du fornemmer sagalitteraturen som et diffust bakteppe.
Men finner han seg sjøl, denne fortelleren? Jeg må nok lese boka en gang til og notere navn, slektstavler og spor fra fortid og nåtid om jeg skal finne ut av dette. Likevel: Terningkast fem for uforlignelig komposisjon, språk, fantasi og fortellerglede.
Intet mindre enn fantastisk. Vakker skrivekunst, jeg sier ikke mer.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNoen liv virker så begivenhetsfattige at det knapt er mulig å beskrive dem. Ikke mer enn en gjerdestolpe. Likevel er det dem som holder gjerdene oppe for oss.
Alle fødes med sin egen kjerne. Livets hendelser har naturligvis sin virkning på den, men er den helstøpt, endrer de ikke dens natur. Du er den du er, og har alltid vært det. Men du er nødt til å tilgi. Å tilgi er iblant det samme som å kjennes ved seg selv. Den som tilgir, finner seg selv. Og den som finner seg selv, er fri.
Men det er jo også et rent under hvor lite man rår over seg selv iblant. Over tankene sine, for ikke å snakke om følelsene sine, som har tilbøyelighet til å ligne en horde med sauer som farer uten styring over moer og oppover fjellsider, klatrer opp de bratteste skred, stormer ut i illsinte og opprørte breelver, lystrer ingen, uansett hvor voldsomt fornuftens gjeterhunder måtte gjø.
Skriv. Så vi ikke glemmer.
Skriv. Så vi ikke blir glemt.
Skriv. For døden er bare et annet navn på det å bli glemt.
Hvorfor må sånne dager ta en ende, hvorfor stopper ikke lykken opp når den kommer til oss, så vi kan bære den gjennom livet som en skilpadde bærer huset sitt; som et uknuselig skjold mot ulykkens piler?
Det er mange måter å se verden på, og synsvinkelen beskriver antagelig ditt indre menneske.
Neruda hadde aldri kunnet skrive dikt om kjærlighet og fortvilelse på dette stedet. Antagelig ville han bare blitt fylt av håpløshet og ikke ikke skrevet noen ting, bortsett fra kanskje noe om fisk, sauer, gikt, en grå tilværelse, brennevin.
Og tre visere på hver klokke, for det trengs minst tre visere for å holde fast i tiden. Den tynneste strever i vei i ett sett, stopper aldri opp, farer forvirret, andpusten, til og med fortvilet runde etter runde, på jakt etter det den aldri rekker, som hele tiden slipper unna, men evig og alltid bare så vidt. Tynn, om ikke mager av alt dette strevet. Midtviseren tar runden ørlite saktere. Virker rolig, men det er bare en illusjon, for den dirrer hele tiden av indre spenning. Vet at den aldri får hvile, blir dradd videre av uroen til den tynne broren sin. Mens den tredje beveger seg så sakte at den har lagt på seg i all sin makelighet. Tolv klokker som med troskap, nøyaktighet, måler tiden, likevel har ingen av dem samme tid.
Senere, mye senere, da det antageligvis var for sent, innså Eiríkur at faren hans ikke bare hadde underholdt dem og seg selv med disse presentasjonene, i tillegg til å lære opp sønnen, men også, og kanskje ikke minst, villet snakke direkte til ham en gang inne i fremtiden og si, husk disse låtene, de var mitt indre landskap, lytt til dem, for da skjønner du hvordan hjertet mitt slo. Husk meg, ikke glem meg. Lytt til disse låtene, for da er jeg hos deg. Lytt, for da tør jeg å være fullt og helt hos deg.
Hold rundt meg, kjærlighet.
Bli med! Les og lytt deg opp nå – og møt forfatterne på Norsk litteraturfestival
Leseliste 2021:
18 mars: Asta Olivia Nordenhof (DK)– Penger på lomma (overs.: Trude Marstein)
1 april: Lena Andersson (SE) – Datteren (overs.: Gøril Eldøen)
15 april: Iben Mondrup (GL) – Tabita (overs.: Trude Martein)
29 april: Kjell Westö (FI) – Tritonus (overs.: Erik Krogstad)
13 mai: Vidar Sundstøl – Jeg sank
Spilles inn live under festivalen, 27. mai: Jón Kalman Stefánsson (IS) – Ditt fravær er mørke
Leseliste 2022:
mars: Ali Smith (UK) – Høst (overs.: Merete Alfsen)
april: Linn Ullmann – Jente 1983
april: Niviaq Korneliussen (GL) – Blomsterdalen (overs.: Kyrre Andreassen)
mai: Natasha Brown (UK) – The Assembly
mai: Douglas Stuart (UK) – Young Mungo
Live under festivalen 31. mai: Abdulrazak Gurnah – Etterliv (overs.: Tone Formo)