Ingen hylle
Ingen lesedato
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Hovedpersonen i denne romanen søker seg stadig lenger vekk fra menneskene og inn i sin egen forestillingsverden. Boka handler om hva en slik verden kan romme.
Omtale fra forlaget
Møt en særegen hovedperson, skildret i en debutroman med en helt særegen litterær stemme. Hovedpersonen i "Revir" søker seg stadig lengre vekk fra menneskene og inn i sin egen forestillingsverden. "Revir" handler om hva en slik verden kan romme.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788203352683
EAN 9788203352683
Språk Bokmål
Sider 204
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi begynner på begynnelsen. Jeg fikk øye på denne boka i katalogen til Aschehoug, og ble vilt forelsket i omslaget. Dette er et øyeblikk der jeg judged the book by its cover. Heldigvis hørtes vaskeseddelen ut som noe som kunne interessere meg også, så jeg spurte Aschehoug om jeg kunne få en kopi (til anmeldelse på blogg). Det kunne jeg. Så måtte jeg finne ut av hvem som hadde laget forsiden, og det viser seg at det er Work som står bak designet. Illustrasjonen derimot, er hentet fra en gammel bok. Boken ble skrevet av George Dawson Rowley i 14 deler mellom 1875 og 1878, og heter Ornithological miscellany. Det er en faktabok om fugler, med vakre illustrasjoner. Og siden internett har mye rart, fant jeg en pdf-utgave av boka på archive.org. Filen er tung å åpne, men den er verdt det for de av oss som setter pris på klassiske fugleillustrasjoner.
Men det var ikke Ornithological miscellany denne posten egentlig skulle handle om, det var Revir. I Ektvedts debut møter vi en sær og forholdsvis ung (tror jeg) mann. Kanskje middelaldrende..? Han jobber som vedlikeholdsarbeider i en bygning der det holdes ballettskole for små jenter. Han bor hjemme hos faren, og forholdet dem i mellom er ikke veldig godt. Moren er borte. Ingen av karakterene har navn, det er bare hovedpersonen selv, faren, lærerinnen, pianisten, jenta og øvrige beskrivelser utifra jobben eller rollene deres. Og hva er det som får meg til å si at hovedpersonen er sær? Han lever seg stadig lenger inn i en egen verden. Fantasiene hans renner ut i den virkelige verden, slynger seg om ham og kryper oppover veggene rundt ham.
Ikke overraskende blir dette en noe ubehagelig opplevelse for leseren. Mannen er jo ikke riktig god, for å si det rett ut. Mellom linjene ligger de forskjellige grunnene til at han har blitt som han har blitt og dirrer. Vi skjønner at det ligger noe tungt i familiehistorien, og vi skjønner at faren ikke nødvendigvis har vært den beste faren i verden. Hovedpersonen har tilsynelatende lært seg å leve med situasjonen sin gjennom å forholde seg til egne forestillinger fremfor virkeligheten. Disse forestillingene er rimelig guffene. Særlig når fantasien løper løpsk i forhold til ei av småjentene på ballettskolen kjenner leseren det på kroppen.
Språket flyter godt, og det gjør forsåvidt handlingen også. Problemet er allikevel det at det var ikke før de rundt 10 siste sidene at jeg følte at fortellingen hadde noe for seg. Gjennom absolutt mesteparten tenkte jeg “Ok, fyren er ubehagelig, og han har sitt og stri med. Men hva så?” Jeg fikk rett og slett ikke tak på årsaken til hvorfor forfatteren forteller historien om denne mannen. Hvor er det han vil hen? Ubehagelige menn med en tvilsom psyke er strengt tatt ikke noe nytt innen norsk samtidslitteratur, og jeg synes at for eksempel Brynjulf Jung Tjønn og Carl Frode Tiller gjør det bedre. Der satt jeg igjen med en slags forståelse for hvorfor dette ble skrevet ned, men i Revir skorter det litt på akkurat det.
Det topper seg dog over de siste sidene, og forfatteren klarer til en viss grad å overbevise meg om at det ikke var bortkastet å lese. Dessverre bare til en viss grad, jeg sitter fortsatt igjen med følelsen av at jeg ikke nødvendigvis hadde trengt å lese denne boka. Jeg synes allikevel at forfatteren beviser at han fører et godt språk, og som debut er den slett ikke verst. Skulle bare ønske at jeg satt igjen med mer etter at boka var lukket – en følelse av å ha lest noe viktig og dypt. Dette ble for min del først og fremst ubehagelig, uten veldig mye tyngde. Jeg ble, som du kanskje skjønner, mest begeistret over å finne faktaboka om fugler. Prøv den gjerne allikevel, det er ikke umulig at du får mer ut av den enn meg!
Denne omtalen ble først lagt ut på bloggen min, og jeg har fått boka fra forlaget i bytte mot en ærlig anmeldelse.
Et av høstens vakreste omslag skjulte det som muligens er høstens mest ubehagelige historie... Dette viste seg å være en elegant, marerittaktig, surrealistisk skildring av HP som gradvis går til grunne. En bitteliten bok sånn formatmessig, men en tungvekter tematisk. Sitter igjen med vond klump i magen og er samtidig superimponert!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket