Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boka forsøker forfatteren å utvikle noen begreper om kjedsomheten, slik at vi kan forstå hva som rammer oss når kjedsomheten setter inn. Han tar utgangspunkt i skjønnlitterære og filosofiske verker av bl.a. Pascal, Heidegger, Stendhal og Beckett, og belyser også temaet gjennom skikkelser som Andy Warhol, Iggy Pop og Pet Shop Boys. I tillegg inneholder boka analyser av romanen American Psycho og filmen Crash.
Omtale fra forlaget
I denne boka forsøker forfatteren å utvikle noen begreper om kjedsomheten, slik at vi kan forstå hva som rammer oss når kjedsomheten setter inn. Han tar utgangspunkt i skjønnlitterære og filosofiske verker av bl.a. Pascal, Heidegger, Stendhal og Beckett, og belyser også temaet gjennom skikkelser som Andy Warhol, Iggy Pop og Pet Shop Boys. I tillegg inneholder boka analyser av romanen American Psycho og filmen Crash.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788215007939
EAN 9788215007939
Serie Aktuell
Språk Bokmål
Sider 201
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et velfungerende samfunn fremmer menneskets evne til å finne mening i verden, et dysfunksjonelt samfunn gjør det ikke.
Kjedsomhet er ikke bare en indre sinnstilstand, men også et trekk ved verden, for vi deltar i sosiale praksiser som er gjennomsyret av kjedsomhet. Det virker til tider som om hele den vestlige verden er blitt som Berghof, sanatoriet Hans Castorp oppholder seg ved i syv år i Thomas Manns roman Trollfjellet. Vi dreper tid og kjeder oss til døde. Det kan derfor være fristende og gi Byron rett: "There's little left but to be bored or bore."
Jeg betrakter skjønnlitteraturen som et utmerket kildemateriale for filosofiske studier, og for kulturfilosofiske undersøkelser er den like uunnværlig som vitenskapelige arbeider er for vitenskapsfilosofien.
Vi legger i dag større vekt på om noe er "interessant" enn på om det har noen "verdi".