Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Våren 1943 kommer den 23-årige jusstudenten Doffy på besøk til herr M. og tilbyr han å stå modell for ham. Skapende og farlige krefter settes i sving hos den gamle maleren, for siste gang. Romanen bygger delvis på kjente sider ved Edvard Munchs liv.
Omtale fra forlaget
- Har De overhodet noe kjennskap til spedbarn, herr M.?
- Nei, jeg har ingen barn. Bildene De ser på veggene her,
det er mine barn.
- Det forstår jeg så godt, herr mester. De kom fram til at
De måtte ofre Dem for kunsten, ikke sant?
Han rynker pannen, krenket over tonen hennes; som synes
å ha noe uærbødig ved seg. På ny blir det en pause mellom
dem, før han med tilkjempet høflig stemme sier:
- Det har ikke vært noe offer.
- Har det ikke?
Når våren kommer dette mørke krigsåret 1942, våkner den mistenksomme og bronkittrammede gamle maleren av vinterdvalen. Med våren kommer også den 23-årige jusstudenten Doffy på besøk til herr M., og tilbyr seg å arbeide som modell for ham. Slik settes skapende og farlige krefter i sving hos den svekkede herren på Ekely denne sommeren - for siste gang.
Det faktiske grunnlaget for handlingen i denne romanen er dels kjente og allment tilgjengelige sider ved Munchs biografi, dels en forfatterhemmelighet. På underlig vis er også forfatterens egen biografi knyttet til stoffet, noe som legger et ekstra lag eller to over de begivenhetene som skildres her, og over forholdet mellom diktning og sannhet.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788249508785
EAN 9788249508785
Omtalt tid 1939-1945
Omtalt sted Oslo
Omtalt person Edvard Munch
Språk Bokmål
Sider 282
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kjend kunstnar på tampen av livet
Romanen har to forteljarstemmer. Det er Herr M, som eigentleg er vår kjende Evard Munch, og så er det Doffy, døypt Dorothy.
Det er krigsåret 1942. Munch lever stille og tilbaktrekt på sitt Ekely. Han er tung til sinns, einsam og og får gjort lite. Bronkitten styrer dagane hans. Han tenkjer tilbake på barndom og ungdom, og på at han miste fleire kjære i lungesjukdom.
Så kjem våren, med sol og varme, og med den ei uredd studine som ringer på hos han og spør om han treng modell. Ho kan stille opp, og ho treng pengane. Det er knapt med det meste i krigsåra, og litt ekstra pengar vil hjelpe på.
Det endar med at ein surmulande Munch tek henne inn som modell, på heilt eigne vilkår.
Boka skildrar forholdet mellom den aldrande, sære målaren, og den blonde, frimodige studenten - eit forhold som etterkvart får eit erotisk preg.
Haavardsholm fortel godt, med både humor og varme, og han hadde etter mi meining fortent fleire enn dei 18 lesarane som har boka i hus. Berre slutten drog noko ned, synest eg, så derfor vart det terningkast 4+
Det er med malerier som det er med folk - de må vise om de er noe tess eller ikke, de må vise at de duger.
Siden forsvinner han på ny inn i blåfargen som han ødsler ut over lerretet. Det gjelder å gripe øyeblikket, med uforstyrrelig konsentrasjon - ikke å la seg vippe av pinnen, hverken av tannleger eller husholdersker.