Var gång jag vandrar i den oanseliga blandskogen med sina oväntade fynd, känner jag den närvaro som jag anade första gången jag gick här. Detta är en skog som en gång varit äng. Den har också varit åkerlappar och beteshagar och gårdstun där stugor legat.

Genom en silduk av klorofyll

sipprade timmarna stilla

Slik siterer Kerstin Ekman dikteren Karl Ragnar Gierow når de setter seg ned i en bøkeskog for at han én gang til skulle få se "när bokarna lövades".

Men alt er forteljingar, Charles ... Absolutt alt, og det er det for alle ... Berre at ein aldri finn nokon å fortelja dei til ...

Også var det nettopp det hun gjorde her :-)

Jeg fikk, på grunn av all skrivingen, en alder som ikke var min egen. Jeg fikk noen erfaringer som jeg ikke var gammel nok til å kunne ha; jeg fikk et språk, og i språket bodde alt det jeg ikke visste noe om; det dukket opp, det trådte frem, det fikk en form, annerledes kan det ikke sies, jeg tror man må han vært mye alene for å kune skrive det jeg nettopp har fortalt

Det jeg vil ha, er den kølsvarte natta som tilstand, som noe å senke seg i, løse seg opp i; det jeg vil ha, er at mørket skal fosse fritt inn gjennom øynene og kroppen flyte ut så den ikke lenger er så distinkt, ...

Jeg har egentlig aldri greid å se de store forandringene som er på vei før i siste øyeblikk, har ikke sett hvordan én tendens dekker en annen, som Mao pleide si, hvordan det som kommer strømmende like under overflata kan bevege seg i en helt annen retning enn den du trudde alle var blitt enige om, og hvis du ikke er oppmerksom når alt sammen snur, blir du stående aleine igjen.