2022
Omtale fra forlaget
Sigrid Undset visste tidlig at det var forfatter hun ville bli. Hun valgte de største, tyngste og vakreste temaene og ok i bruk alle de store ordene.
I denne boka har Undset-kjennere Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen samlet ord og utdrag fra nobelprisvinnerens brev, essays og romaner for å vise bredden i hennes klokskap og med hvilken kraft og treffsikkerhet hun formulerte sine innsikter.
Forlag St. Olav forlag
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788270243747
EAN 9788270243747
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 251
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er virkelig en gave til Sigrid Undsets tilhengere! Tordis Ørjasæter og Kristin Brandtsegg Johansen har redigert denne samlingen av sitater fra hennes romaner, essays og brev, - og de har hatt en stor skattekiste å øse av! Sitatene er ordnet tematisk, og layouten er sirlig og vakker, også med fotografier.
Det er utrolig lett å la seg forføre av Undsets språk og formuleringsevne, og sitatene viser hennes klokskap og livsvisdom. Så selv om hennes uttalelser av og til butter litt mot egne synspunkter, så sluker jeg dem rått! Jeg har holdt på med boken en god stund, kost meg med et kapittel i ny og ne, - en sann fryd som var god for sjelen!
Tittelen henspeiler på at hun i sitt forfatterskap valgte å ta i bruk «de blanke ordene, dydenes navne, de som er blitt halvveis latterlige ord – det er de ord menneskene trenger at lære – styrken, visdommen, rettferdigheten, sannheten, måteholdet, tapperheten – og mange andre blanke ord.»
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHar en glede av blomster, så har en da iallfall alltid litt trøst, om verden er aldri så full av bekymring.
All min fritid driver jeg hen på landeveien og leker med mine fantasibilder, stumper av selvopplevde romaner, bilder fra drømmer og landskapsbilder fra forgangne somre. Jeg har gått og drømt de samme veie så mange ganger at det er som der hang spindelvev på trærne og mitt eget jeg fra år og år tilbake sitter i grøftekanten.
Det er fornyes man skal når man reiser - man skal samle inn også, men mest skal man fornyes. Og jeg skallet av meg lag på lag med inntrykk mens jeg reiste nedover gjennom oljetrykkenes gamle romantiske land, og øynene ble unge og grådige og tok alt med, og fantasien ble myk og smidig som den gangen den enda var altetende.