Ellen E. Martol
Siste brev hjem
2 : Nelson Settlement
av Vilhelm Moberg (forfatter) og Leiv Frodesen (oversetter).
De norske bokklubbene 1975 Innbundet
Kjøp boken hos
Ellen E. Martols eksemplar av Siste brev hjem - 2 : Nelson Settlement
Lesetilstand
Har lest denneHylle
NordiskLesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Bokdetaljer
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1975
Format Innbundet
ISBN13 9788252504262
EAN 9788252504262
Serie Utvandrerne-serien (8)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 234
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 18 13 0 0 0Bokomtaler
Siste boka om utvandrarane frå Ljuder i Sverige, og lagnaden deira i det nye landet. Og der kom den. Konflikten med indianarane som har blitt trengt bort frå jaktmarkane sine, og fått stendig dårlegare vilkår for levesettet sitt. Og det blei blodig og fælt. Rystande skildringar av morbide detaljar i indianarane sin framferd. Så lyt ein hugse på at skildringane er sett frå nybyggarane sin ståstad, ein får i mindre grad greie på detaljane i dei kvite sin framferd mot indianarane.
Etter kvart som bokserien skrid fram får dei øvrige i reisefølget mindre og mindre merksemd, no er det nesten berre Karl Oskar og Kristina det handlar om. Kristina har hatt varierende helse, og no er det slutt, etter nær 20 års ekteskap og 12 år i Amerika. Einsemda til Karl Oskar etterpå blir glimrande skildra, han nærmast isolerer seg frå dei andre i bygda. I tillegg blir ungeflokken vaksne, nokre giftar seg og reiser bort, og dei som blir att har funne seg ikkje-svenske ektemakar. Det blir ein heil bøling med barnebarn etter kvart, og Karl Oskar reflekterer litt over dette med at han har tatt med seg slekta ut av Sverige.
Eg må trekke litt stilpoeng for eit par forhold undervegs; det blir for mykje repetisjon av same poenget. Dette har vært tilfellet i enkelte av dei andre bøkene også, men dette var kanskje den boka der det var tydelegast. I tillegg er enkelte av dei triste scenene litt for tilgjort melodramatiske. Moberg berre dyngar på med grine-effektar, men det får då vere grenser, tenkte eg undervegs.
Likevel må eg seie at det har vært ein særs triveleg bokserie å følge. Symboltungt nok så har eg lest dei frå vår til vinter dette året, og etter 1940 sider i lag så er det ikkje til å unngå at ein blir ganske glad i hovudpersonane. Takk for følget, Karl Oskar og Kristina, og tusen takk til Vilhelm Moberg for å ha skapt denne bokserien.
Hyggelig gjenlesning av disse utvandrerbøkene fra Sverige til Amerika fra 1850-årene og deres liv med slit og strev med å skaffe seg nytt fotfeste i et nytt fedreland. Har lest bøkene tidligere på 70-tallet og husker TV-serien godt (skulle gjerne ønske TV-serien i reprise).
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
guiritana siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 215)
10:56, 21. november 2010 1 har det som favoritt.
Mennesket beveget seg ikke like ledig i dag som i går. Å ligge under jorden eller å kreke over den - hva var å foretrekke?
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 39)
22:34, 10. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Finnes det noe herligere enn å våkne en morgen og være fullstendig utsovet ?
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 192)
22:50, 12. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Dagen blir lang for den som har endt sitt dagsverk.
guiritana siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 219)
11:02, 21. november 2010 1 har det som favoritt.
Det var hans hender som hadde forvaltet dette jordstykket, og når han tenkte på alle de avlinger som ville bli høstet der når han selv var borte, bela han ganske godt tilfreds. Men noen ære fulgte det ikke med å bryte ny jord og pløye opp åker. Æren var for dem som brukte sverd, gevær og kanoner, ikke for den som handterte øks og plog, det fredelige arbeids remedier.
Jostein Røyset siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 139)
21:02, 27. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Om Kong Carl XV var det skrevet at intet hovmot hindret ham fra å tre over terskelen selv i den fattigste hytte. Han som bodde i høyt hvelvede gemakker i Sverige, holdt seg ikke for god til å bøye hodet og besøke dem som bodde under lave takbjelker. Han avlet til og med barn med de vakreste av folkets unge døtre; av et gavmildt hjerte delte han sitt kongelige blod med dem.
Jostein Røyset siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 159)
21:12, 27. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Meget passende til de store nødsårene var de fire stendene biltt avskaffet i Sverige. Fra da av var det bare to stender: Den mette og den sultende.
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 20)
19:59, 10. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Var det ikke tilstrekkelig med en håndfull vann for å bli tatt opp i Guds rike ?. Skulle det være nødvendig med en hel rennende elv ?.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif "[ Slettet bruker ]")
Lister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Bøker av Vilhelm Moberg
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
