«Hvis man prøver av alle krefter, til det ytterste, må det da ikke være hensikten som teller mest, teller mer enn hvordan det gikk til slutt?»

Den ærlige bedrageren er en underfundig og tankevekkende bok om rett og galt, godt og ondt, rettferdighet og sannhet. Vi følger den kalkulerende og effektive Katri Kling og den eldre, velstående og eksentriske Anna Aemelin, to kvinner så forskjellige som vel mulig, gjennom en vinter. Også Katris lillebror Mats, viss eneste interesser er båter og bøker, har en sentral rolle. Tre outsidere i det lille fiskeværet Västerby.

«Det ble sagt om Katri Kling at hun ikke brydde seg om noe annet enn tall og sin bror.» Anna Aemelin tjener gode penger på sine barnebøker, og synes å være et naivt og lett offer for Katris utspekulerte plan. Katri manøvrerer seg inn i Annas hus, og spillet er i gang. Men noe skjer; kvinnene forandrer seg og oppdager nye sider ved seg selv. Spørsmålet om hvem som er bedrageren, og hvem som er den ærlige, forblir åpent. Kanskje finnes det ikke noe svar, ingen rettferdighet – det hele beror på hvilket perspektiv man legger til grunn? Som Jansson lar Katri si: «Hvor mange sannheter finnes det, og hva berettiger dem?»

Tove Jansson gir innsiktsfulle og troverdige skildring av sine personer. Vakre bilder av kystlandskapet i sne, sneskavlenes linjer som likner linjene i en smekker skute, hvordan isen på fjorden brytes opp når vinteren går mot vår, og Annas eneste motiv - skogbunnen.

Her er mange vakre formuleringer, som:
«Anna Aemelin fikk folk til å se, de så skogens idé og husket, og fikk et øyeblikk en mild lengsel som føltes behagelig og håpefull.»

«Anna tok opp den ene boken etter den andre, la dem mot kinnet og innåndet den flyktige duften av det uleste…»

Under lesingen kom jeg i tanker om Balladen om den bedrøvelige kafé. To svært ulike bøker – men det var noe med kvinnenes ensomhet og tilsynelatende aparte væremåte, noen med nerven i teksten, som ga assosiasjonen.

Jeg har lenge hatt Den ærlige bedrageren på ønskelisten, og plutselig en dag kom mannen hjem med den. Det viser seg at Heinesen forlag nå utgir flere av Tove Janssons bøker på nytt – i anledning av at det er hundre år siden hun ble født. All ære til forlaget – en begivenhet vel verdt å feire!

Jeg ser at andre bokelskere har uttalt seg kritisk om boken. Selv gir jeg en sterk 5-er og mine varme anbefalinger. Gir du boken tid og konsentrasjon finnes mye klokskap i de tilsynelatende enkle setningene!

Handlingen foregår i en liten finsk kystlandsby. Det er vinter og frosten smyger seg inn i teksten og under huden.

Enken Anna bor alene i et stort hus, Søsknene Kati og Mats deler et rom over matbutikken. Etterhvert bor Kati og Mats i Annas hus.

Kati har ansvaret for sin bror Mats. Hun gjør alt for å glede han, men hun kjenner ikke glede selv. Kati er innesluttet og mutt. Mats er et barn i voksen forkledning.

Den ærlige bedrageren er for meg en historie om ensomhet og fraværet av intimitet. Samt om ansvaret som kommer med å være intim, ved å innlede vennskap. Og om bevisstgjøringen av egne handlinger når en ikke lenger er alene.

Det handler også om å være annerledes. Som Kati. Og Mats. Om å være utenfor fellesskapet. Å være utenfor er så mye mer synlig i et lite samfunn. Det er ingen som liker Kati. Hun er ikke lett å kjenne vennlighet for. Anna prøver.

Tove Janson skriver godt om de ulike båndene vi mennesker knytter, både de praktiske og de basert på følelser. Jeg liker samtalene mellom Anna og Mats om eventyrbøker. Hvordan bøkene skaper rom for fortrolighet og nærhet mellom de to.

Gråsonene mellom godt og ondt er rammen rundt historien. Kati lurer Anna for husrom og penger; trygghet for broren. Anna lurer Kati for selskap. Hvem er den egentlige bedrageren? Les selv da vel!

Et interessant undertema er balansegangen mellom å være autentisk og å tekkes andre. Anna maler detaljerte vakre bilder av skogbunnen. Forlaget hennes har fått henne til å legge til blomstrete kaniner i bildene. Annas bilder blir utgitt som barnebøker og det blir laget plastfigurer av kaninene.(Jeg valgte å overse koblingen til Janssons eget liv da jeg leste boka).

Et minus med boken er den noe gammelmodig oversettelsen. Den gjør at noen av setningene blir for lange og noen ord litt latterlige (som - for meg - stundom i utdraget).

Den ærlige bedrageren er min første voksenbok av Tove Jansson - og jeg er glad for at jeg leste denne lille stille romanen. Boken er en vakker og varsom fortelling om et umulig vennskap.

Omslagskaninen har jeg kopiert og hengt opp på veggen i blå ramme.

Tove Jansson er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet som er blitt tvserie, tegneserie og er blitt en del av populærkulturen . Det som er mindre kjent er at hun har skrevet mange gode bøker som passer for voksne.