I kartonger fulle av loppisbøker stakk en ørliten flis av en bok seg ut, med gulnede blader, vakre illustrasjoner av Chrix Dahl og den rørende tittelen Balladen om den bedrøvelige kafé. Jeg skjønte straks at jeg hadde funnet en skatt (i bakhodet visste jeg at jeg hadde hørt en bibliotekar snakke så varmt om den), selv om jeg ikke kjente forfatteren - Carson McCullers, som jeg nå forstår at jeg burde ha kjent. Hennes mest kjente er Hjertet er en ensom jeger, en tittel som kan være dekkende for mitt bokfunn også.

Handlingen, skjønt det er nesten ingen ytre handling, er lagt til de amerikanske sørstatene på 1950-tallet. Bak den rike, biske og nådeløse frøken Amelias ytre, finnes en sårbar og kjærlighetshungrig kvinne. Det er to menn i hennes liv. Hennes forhold til disse kan synes besynderlig, men ikke uforståelig. Vi formelig kjenner hennes lengsel og øyner tragedien.

Det er en betagende stemning gjennom hele boken, en spenning som gjør den vanskelig å legge fra seg. Skildringen av den avsidesliggende triste småbyen, naturen, været, luften og ikke minst himmelens skiftende farger. Av menneskene, som enkeltindivider og flokkdyr. En gripende bok, velskrevet og egenartet.

Noen forfattere har den fantastiske evnen at de får sagt mye bra med få ord. Her er et forsøk på å samle noen av de beste kort-romanene (her definert til under 300 sider) som jeg har lest. Enkelte av dem kan nok karakteriseres som noveller snarere enn romaner, men de får likevel være med.

Kriteriet for å komme på denne listen, er at jeg får lyst til, eller er blitt lokket til, å lese boken uten å vite noe som helst om den. Disse omslagene taler til meg på en spesiell måte - eggende, litt foruroligende og vakre.

Det er langt mellom de virkelig gode omslagene. Hvorfor - kan man spørre seg.