Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Vinner av den danske bokhandlerprisen De Gyldne Laurbær 2014, og Politikens romankonkurranse 2013.
I et fly på vei hjem fra Afghanistan setter offiseren Lisa seg ved siden av legen Andreas. Hun har bestemt seg for å fortelle ham sin livshistorie: en historie om en godt planlagt dødsulykke og en lillesøster som vil begå selvmord, om en mor som gråter for mye og en far som slår. En historie om å reise langt bort og samtidig føle seg fanget - men også om fire uatskillelige søsken, om forelskelse og om viljen til å overleve.
Forlag Schibsted
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788251683562
EAN 9788251683562
Omtalt sted Danmark
Språk Bokmål
Sider 341
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sterk roman om en dysfunskjonell oppvekst, om søskensamhold, om taumer, om å være soldat i Afghanistan, om kjærlighet . Mer HER
Godt skrevet, veldig god og sterk historie
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Så pen du er, mor"
"Jeg er slett ikke pen. Jeg ser ut som en stor, feit, hvit larve," sier mor sint.
Jeg blir forvirret. Moren min er den peneste i hele verden. Hvorfor forstår hun ikke det?
Jeg har aldri blitt passet så godt på i hele mitt liv som jeg blir i krigen. Fiendene er fiender, og vennene er venner. Det er ingen ulykkelige sammenblandinger.
Jeg finner en kulepenn som har falt på gulvet, og stirrer på tapetet. Jeg fyller ut en av de små krummelurene i det gule, brune og hvite syttitallsmønsteret. Det er min protest, et opprør på to ganger to centimeter. Et lite, mørkt merke på verden.
"Som jeg sa for noen dager siden,så lider mennesker som vil begå selvmord av et slags tunnelsyn. De tror at livet blir lettere for omgivelsene deres hvis de tar livet av seg."
Jeg tråkker oppi karet med lyserød desinfeksjonsvæske. Jeg blir stående der med begge ørkenstøvlene mine mens jeg tenker at det farligste vi bringer med oss hjem fra denne krigen, neppe sitter på støvlene våre. Så går jeg opp trappen og inn i flyet.
Jeg sitter med føttene litt opp fra gulvet, som er kaldt. Jeg tenker at det er kulden som siver ut av far. Den driver bortover gulvet og sniker seg inn overalt. Jeg kjemper for ikke å stikke tærne ned i den.
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.