Jammen leste jeg den fra perm til perm! Det hadde jeg igrunnen ikke trodd at jeg ville orket, men så ble jeg fanget og faktisk ganske oppslukt av Dronningens historie. Hun er en skikkelig tøff og flott dame som har gjort veldig mye bra for landet, og da i særdeleshet for å promotere norsk kunst og norsk natur. Boken er litt merkelig "gammeldags" i språket, synes jeg, men så tenker jeg at det kler personen den handler om, hun snakker jo også selv et noe utdatert og temmelig konservativt norsk (ihvertfall i offentlige sammenhenger som vi vanlige kjenner henne fra). Ellers var det ikke veldig mye helt ukjent stoff om henne her. Ingen kritisk biografi er dette heller, tvert i mot, Dronningen nærmest lovprises på hver side.. Men at selveste Kong Olav V, folkekongen som absolutt alle elsket ukritisk, viste seg å være svært konservativ, sta og ha liten forståelse for at nye tider krever nye koster, det var litt nytt for meg. Jeg visste jo at han var imot at Harald skulle gifte seg borgerlig og at han brukte mange år på å komme fram til at det var greit likevel, men at han ikke snakket med sin sønn om dette (ikke mange andre heller) før like før forlovelsen, og at Sonja ikke fikk komme på Slottet før hun og Harald et offisielt par, at han ikke lot henne få eget kontor på Slottet og sekretær før etter mange mange år som kronprinsesse, og at han overlot et nedslitt og dårlig vedlikeholdt slott til dem ved sin bortgang -det skapte noen riper i Olav V-lakken for meg hvertfall.