Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"'Du forsvant i løse luften,' sa B.K. Krüger, liksom tilfeldig henkastet ut i lokalet. Man kunne få inntrykk av at han ønsket å tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg kan huske at jeg holdt pusten mens jeg ventet på neste setning. 'Forsvant' må ha vært løsenordet. Jeg har alltid latt meg fascinere av historier om personer som iscenesetter sin egen forsvinning. Jeg innbiller meg at jeg har en egen forståelse for hva disse menneskene søker. De er i stand til å forestille seg sitt eget fravær uten å la seg skremme av det. Jeg tenker på dem som mine tvillingsjeler."
Fra sin posisjon innerst i en bingokafé iakttar fortelleren det selsomme og illevarslende gjensynet mellom to fremmede ved nabobordet. Tyve år tidligere opptrådte den ene av dem under navnet Jesper Graff som trommeslageren i Café Sahara, helt til han en sommernatt ganske enkelt forsvant mens bandet hadde pause. Nå er han endelig innhentet, og den forhenværende dansebandtrioens frontfigur, B.K. Krüger, ber om at Jesper Graff gjør opp for seg.
Det tilfeldige møtet ansporer fortelleren til å følge i Jesper Graffs fotspor langsmed Oslos ikke-steder, over industritomtene, langs jernbanelinjene og inn i stillheten under byens evig susende trafikkmaskiner. Samtidig skritter han opp en uomgjengelig skjebne for den perkusjonistiske klangsøkeren, og kanskje også for seg selv.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249522316
EAN 9788249522316
Språk Bokmål
Sider 223
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDen stadige flyttingen fra et krypinn til et annet var en god øvelse i å kvitte seg med alt jeg oppdaget at jeg likevel ikke trengte. Jeg fant det for eksempel ikke lenger nødvendig å omgi meg med bøker jeg hadde lest flere ganger, og som jeg med stor sannsynlighet aldri ville få behov for å lese enda en gang. På et tidspunkt innså jeg at det var noe fetisjistisk ved det å slepe rundt på de tunge eskene, og at jeg ville greie meg fint uten den bekreftende trygghetsfølelsen alle disse bøkens nærvær tidligere hadde gitt meg.