Omtale fra forlaget

Baron Wenckheim vender hjem er av internasjonale kritikere blitt hyllet som Krasznahorkais modne mesterverk. Med mørk humor og skarp ironi – og i sine umiskjennelige lange setninger – tegner den ungarske nobelprisfavoritten et uforlignelig, uforglemmelig og nær sagt altomfattende portrett av vår europeiske samtid. «Er det en sørgemarsj? I så fall er det den mest forrykte som noen gang er komponert.» Die Zeit Béla Wenckheim, en tilårskommen aristokrat, er på vei tilbake til den ungarske småbyen han forlot som ung mann. Ryktet løper foran ham, og myndighetene i den lille byen legger storslagne planer for hvordan de skal komme på fote igjen med baronens penger. Det verken borgermesteren, den korrupte politimesteren eller den lokale motorsykkelgjengen – som forsvarer «sanne verdier» – vet, er at baronen er raka fant: Han har flyktet fra Buenos Aires for å slippe unna spillegjeld og fengselsstraff. Dessuten vil han se igjen gymnaskjæresten, Marika. Da baronen til slutt dukker opp, eksploderer den lille byen i kollektivt hysteri, sladder og forviklinger. Men ingenting tar den retningen borgermesteren – eller baronen – hadde tenkt. «Baron Wenckheim vender hjem er enestående og kompromissløs – et mesterverk fra en av vår tids store forfattere.» Juryuttalelse, National Book Award

Bokdetaljer

Forlag Cappelen Damm

Utgivelsesår 2021

Format Innbundet

ISBN13 9788202663278

EAN 9788202663278

Språk Norsk bokmål

Sider 540

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Sitater fra dette verket

Mathias Mortensen siterer Baron Wenckheim vender hjem av László Krasznahorkai (side 47)

13:34, 29. oktober 2025 Ingen har det som favoritt.

På null komma niks, altså, sier du, jenta snudde seg mot journalisten, det var bare det at – hun stanset plutselig på fortauet – hun trengte ikke å være der på null komma niks, fordi det før dette «null komma niks» var noe hun måtte ordne, hvorpå de entusiastiske journalistene øyeblikkelig ble stående bomstille de også, i ring rundt henne, og da de forstod hva det dreide seg om, tilbød de straks sine tjenester, dersom den unge damen ville love at såfremt hennes affærer her fikk en tilfredsstillende utgang, så ville hun absolutt ta en, bare en eneste kopp espresso – eller hva hun enn måtte ønske, la nestoren blant dem til og blunket til henne – på byens mest frekventerte konditori, hvorpå den unge damen hevet sine skjønne øyenbryn, vendte seg mot denne nestoren og spurte ham hva han mente med såfremt, hun dempet stemmen sin nesten til en hvisken mens hun smilte til journalistene rundt seg, og de forsikret henne om at hun misforstod dem, fordi de hadde bare ment at når hun avsluttet det hun hadde kommet hit for, så kunne de gå på konditoriet samlet, eller hver for seg, nyte en kopp førsteklasses espresso sammen, fordi denne assistansen ville jo ikke akkurat koste krefter, for dersom de hadde forstått henne rett, hadde den unge damen bare bruk for et skilt og et par andre småting, og selvfølgelig en megafon, en slik man brukte i opptog og demonstrasjoner, hvilket journalistene her omkring bare kalte en ropert, han – de pekte på den yngste av dem – står allerede på spranget, ingenting ville være enklere enn å få tak i et skilt og en ropert og de andre småsakene, hvorpå den unge damen bare bemerket at hun hadde tatt med seg en tusjpenn, og så la unggutten faktisk allerede på sprang, og de hadde knapt gått mer enn noen kvartal og tatt av ved det enorme Tinghuset da den kvikke gutten bremset opp ved siden av dem i en bil, og rød av forlegenhet rapporterte at han «fikk tak i alt».

Godt sagt! (0) Varsle

×

Varsle om et upassende innlegg

Bokelskere.no skal være et vennlig og åpent møtested for bokelskere.

Er denne teksten i strid med denne enkle retningslinjen?

Svar