Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Utslettelse blir av mange Bernhard-forskere regnet for å være hans hovedverk. Mye tyder på at han selv også satte det høyt. Boken ble skrevet i perioden 1981.81, men ble holdt tilbake fordi Bernhard var syk . og ønsket at den skulle være en slags sykdomsforsikring i hans siste år. Rammen for romanen utgjøres av det berømte slottet Wolfsegg. Og handlingen som utspiller seg her kan tolkes som et symbol på deler av .huset Østerrikes. historie. Utslettelse er den store beretningen Franz-Josef Murau gir av Wolfsegg. Han er familiens yngste sønn, dens sorte får, ikke-arvingen som har gjort opprør og flyttet til kaotiske Roma. Men så omkommer hans foreldre og eldste bror i en bilulykke. Murau tvinges tilbake til Wolfsegg, til begravelse og et endelig oppgjør med godset han nå har arvet.Men først og fremst preges boken av Thomas Bernhards (1931.1989) originale, men gjenkjennbare stil . en raljerende og ramsalt rytmisk setningsvev av repetisjoner og utskjellinger. Med etterord av oversetter Sverre Dahl.«Svenska Akademiens synderegister er langt nok . Når så stor romankunst ikke hedres, hvem har da fortjent en pris?»Hans Rossiné, Dagbladet«. en mesterlig roman og selve kronen på Bernhards livsverk.»Terje Stemland, Aftenposten«. en diamant . en hypnose, en fulltonende fascinasjon . et mesterverk.»Pål Gerhard Olsen, Bergens Tidende
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788205335448
EAN 9788205335448
Serie Gyldendal pocket
Språk Bokmål
Sider 467
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSom nitti prosent av menneskeheten trodde også han at et godt avgagnsvitnemål fra den siste skolen var høydepunktet i livet. Slik ser de fleste mennesker på det, det er til å bli gal av . De går ut av skolen og stopper opp og anstrenger seg ikke mer. Og faller sammen, kan man si. Og et menneske som ikke anstrenger seg, er utvilsomt motbydelig, vi kan ikke se på et slikt menneske uten å føle den størse avsky. Dette mennesket deprimerer oss, gjør oss med tiden ikke bare ulykkelige, men rasende.
I en elsket by har man alltid et menneske man elsker
Vi sier ganske høytravende hva vi har fore, det er noe enormt og enestående, vi viker absolutt ikke tilbake for å komme med en slik uttalelse, men samtidig lusker vi til sengs og tar en sovetablett i stedet for å begynne på det enorme og enestående.
Bare jeg hører: Universitetsprofessor! blir jeg kvalm. En slik tittel er jo nærmest beviset på at det dreier seg om en helt uvanlig idiot. Jo mer imponerende en slik tittel virker, en desto større idiot er det som skjuler seg bak den.