Opp igjennom de siste 100 årene har det vært kamper om å få legalisert forskjellige narkotiske stoffer, blandt disse finner vi bl.a. kannabis og heroin, men en annen type stoff som skiller seg litt fra de nevnte er de psykedeliske stoffene, bl.a. LSD.
Boken tar for seg historien om disse og går i dybden av denne typen stoff, om kampene som er blitt kjempet for å legalisere det, om nederlagene i kjølevannet av det, om forskningen som er blitt gjort, men som allikevel ikke har ført til de store gjennombruddene. Det positive med disse stoffene er at de hverken skaper avhengighet eller at det er fare for å dø av overdose, og at de ofte fører til bedre samfunsborgere med et videre og livligere blikk på verden.

Jeg har lenge sett navnet til journalist og forfatter Michael Pollan på omslaget til flere bøker jeg har hatt lyst til å lese, og dette ble visst den første. Pollan går i dybden av disse stoffene og gir leseren et grundig innblikk gjennom intervjuer og undersøkelser med eksperter på området. Som en nysgjerrig journalist så tester han også selv disse stoffene med tanke på å beskrive sin egen opplevelse rundt dem. Selvom han ikke får det store gjennombruddet som mange andre får så skaffer han seg en større forståelse på hva som skjer med mennesker som inntar stoffene og får en større opplevelse en forfatteren selv. Pollan tar leseren også videre i jakten på vitenskapelig anerkjennelse av stoffet som legemiddel, men det viser seg å være en hard kamp, selvom tilhengerne av og til ser ut til å ha lykkes, og stoffene er blitt prøvd ut på alkoholikere og andre avhengighetstyper, med lovende resultater av å bli kvitt avhengigheten sin.

Det jeg absolutt ikke var klar over var hvordan den booster kreativiteten og at flere av de som har laget chippene i PC'ne våre gir ære til LSD for sine oppdagelser. Grunnen sies bl.a. å være at man tenker mer tredimensjonalt i tilegg til at kreativiteten får et hopp. Noen vil hevde ifølge boken at det å ta LSD vil føre til at man blir mer som et barn igjen. Videre gis det flere forskjellige kjennetegn på det man vil kunne oppleve i kjølevannet av en psykedelisk opplevelse.

Vil dette si at jeg er blitt mer positiv til LSD og andre lignende stoffer? På en måte ikke, på en annen måte ja, men da med tanke på at jeg har fått en bedre forståelse av hva som skjer med folk i møte med det, og at det som regel ikke er til det negative hos en person. Som kristen er jeg allikevel skeptisk til de utallige gangene folk blir dratt inn i New Age sfæren i kontakt med disse stoffene, selvom det ikke skjer med alle som inntar det. Det jeg sitter igjen med er at det finnes mange farligere stoffer der ute og at de psykedeliske stoffene ikke vil ødelegge en person på nært like mye som dem, selvom jeg vil si at det kan være en hindring i å finne sann frelse i Jesus Kristus, med tanke på hvor dypt og lett man blir dratt inn i alternativ åndelighet.
Jeg synes Pollans bok gir en grei innføring, men den kunne ha vært kortet ned noe, og til tider blir den noe langrøy, og bruker noe lang tid på de forskjellige perspektivene den får fram. Kommer jeg til å prøve LSD? Nei!