Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken gir kunnskap om hva selvskading betyr for unge og voksne. Flere personer forteller om egne erfaringer med å skade seg selv, om hvordan de forholder seg til smerten og om veien mot å mestre livet uten selvskading. Har referanser.
Omtale fra forlaget
"Jeg har sydd 2891 sting. Det er smerte i det, en hjelpeløshet, en ensomhet, en ulidelig sorg og sinne, fordi alt er vondt, fordi denne sorgen er så vond og ingen kan ta den bort". Selvskadingens dynamikk handler om personers egenopplevelser av indre smerte og om hvordan de forholder seg til denne smerten ved å kutte seg og lage arr. Gjennom nyansering og utdypning av psykologiske prosesser bak det selvpåførte arret, ønsker forfatterne å bidra med økt forståelse om selvskading.
Forfatteren Kristin Ribe skriver nådeløst om egen erfaring med å kutte seg og om veien fra å uttrykke seg med arr til å kunne bruke ord. Ribe beskriver hvordan ulike møter, med psykisk helsevern og med venner, gradvis hjalp henne å få det bedre. Basert på egen forskning og kliniske erfaring gir psykolog Anita Moe ny verdifull kunnskap om hva det å skade seg betyr for ungdom og voksne, om hvordan de opplever at det hjelper og ødelegger, og om veien mot å kutte seg mindre og å mestre livet bedre. Til sammen gjør de dette til en viktig og nytenkende bok om selvskading.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788215011332
EAN 9788215011332
Språk Bokmål
Sider 178
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er noen som snakker om at selvmord er feigt og sånt, det tror jeg ikke noe på, men i hvert fall er det ganske modig å leve. Og jeg har faktisk klart meg til hit. Det er det som gjør at jeg faktisk tør å dusje med andre nå: "Ok, dere kan se arr overalt, men jeg har faktisk klart dette her!"
For meg er det ikke smerten som er viktig, men såret og merket etterpå. Hadde det vært kun smerten, hadde alle kunnet klype seg i armen eller også hadde de kun kutta seg på magen/der det er mest nervetråder. Eller vi bare hadde skrapt i huden, ettersom nervecellene ligger tettest ytterst, mens det gjør mindre vondt å lage kuttet dypere og dypere, og det er det jeg har gjort.