Han var fra Constantinople som lå tjue kilometer lenger unna, så han hadde reist mye og sett verden.

Og så behagelig var denne forkjærligheten av sorgen at han ikke tålte noen jordisk oppmuntring, det var ingen irriterende glede som skulle få forstyrre den.

Hun klarte ikke å la være å smile, og en gang måtte hun snu seg vekk fra Delphine fordi følelsen ble så overveldende at det begynte å prikke i nesen, og hun var nær ved å begynne å gråte.

Kanskje var det det som var å bli gammel. Man hadde løftet de tildelte kortene, sett på dem. Man fikk ikke nye. Så det gjenstod bare å spille dem man hadde fått som best man kunne. Og drømme om kortene man kunne fått.

Skygger løp foran ham, redde og skyndsomme, forvandlet seg og stupte i skjul.

Men der red de mot årene i øst, og uttrykket i ansiktet hennes var så hardt at sola som skinte fra skyfri himmel, måtte gi opp å mildne det.

Sola hadde tatt makten oppe på breen, smeltet snøkornene med den intense varmen sin, og gjorde det den kunne for å tenne en ild i ansiktet til kvinnene som hadde listet seg inn i solas rike mens den sov.

Kvinner kan ha dårlige dager, og da skåner de ingen, minst av alt dem de er glade i.

Axel hadde hatt en tanke om at han trengte noen som kunne styre en båt. Så han selv kunne legge seg ned i bunnen av den og ikke se over relingen før de var i havn.

Det er som om nokon skrudde på en brytar og eg hoppa inn i livet mitt her og nå.

Jeg vet ikke hva som var fornuft og hva som var følelser, det spiller ingen rolle - fornuften fortalte følelsene at dette var verdt det.

Nå var jeg her igjen. Det var som om jeg aldri hadde dratt, som om følelsene jeg hadde før jeg dro hadde blitt igjen i rommet og ventet på meg.

"Du? Ser du for deg året og ukene i rundinger?" spurte Julie en kveld for lenge siden da vi fremdeles delte rommet på loftet.