Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Forlag De norske bokklubbene
Utgivelsesår 1975
Format Innbundet
ISBN13 9788252501384
EAN 9788252501384
Serie Utvandrerne-serien (3)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 260
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Karl Oskar og co har kome seg velberga over Atlanteren, i alle fall dei fleste i fylgjet. No gjeld det berre å kome seg innover i landet og finne seg eit jordstykke dei kan gjere krav på. Flokken frå Ljuder bestemmer seg for å oppsøke garden til sonen til ei eldre kone som er med i fylgjet, for så å ta seg land i nærleiken. Men det er langt frå New York, der dei gjeng i land, til Taylor Falls i Minnesota der denne garden ligg.
Ferda til dei 15 personane gjeng med tog, elvebåt, og det siste stykket må forserast til fots. Det er mange prøvelsar undervegs, både språkproblem, ransforsøk og sjukdom. Det er litt av eit eventyr som blir skildra her, ei slik reise kan vere krevjande nok for ein ung og sterk person, men i fylgjet er det både smårollingar og gamlingar.
Moberg er knakande god i mange av skildringane, det er levande og engasjerende fortalt. Innimellom historia om Ljuder-bøndene så er det skote inn eit og anna kapittel med meir generelle opplysningar om innvandringa til Amerika, samt reine stemningsskildringar av korleis det er å vere på veg inn i dette nye landet. På denne måten unngjeng han at foteljinga blir einsformig, samstundes som lesaren får auka historiekunnskapen med eit par hakk. I det heile er dette ein flott bokserie, som eg kosar meg veldig med.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFranskmennene hadde hundre ulike sauser, men bare en religion, mens amerikanerne hadde hundre ulike religioner, men bare en saus.
Så lang, så lang hadde veien vært. Hun kjente det veldige havet som skilte henne fra hjemmet. Aldri mer skulle hun fare den veien, aldri mer skulle hun reise over havet. Men når det var slik, når hun aldri skulle vende tilbake, da fikk hun aldri mer være sammen med dem hjemme.
Først nå gikk det opp for henne hva dette betydde: Aldri mer få være sammen med dem hjemme !
En måtte alltid gjøre sitt beste Aldri måtte en tro at det ikke tjente til noe. aldri måtte en gi tapt, hvor svart det så kunne se ut.
Karl Oskar gråt usynlige tårer - han gråt som en mann.
Jonas Petter mente at myggen var farligere og villere enn indianerne, som de forresten ikke hadde sett noe til ennå. Ingen menneskeetere og hedninger i hele verden kunne være tørstere på kristen manns blod enn disse sugende udyrene som stakk som om de skulle hatt lange spyd i kjeften.
Men nå var det mer enn fire måneder siden skipet seilte fra Karlshamn, og nå hadde sikkert straffedommen rammet landet med all sin gru. Den allmektige hadde tilintetgjort Sverige og ryddet det vekk fra jordens overflate, så den som ville skrive brev til Sverige fikk bruke adressen Helvete.
Hvor fantes vel det sted på jord der døden ikke kunne finne en ?
Hvordan skulle en vel finne fram når landet var ens og uforanderlig - mil etter mil ?
Jo, amerikanerne var djerve folk, sa tolken. Helst tok de seg til slikt som var så vågsomt at de kunne sette livet på spill. Noe annet ville de ikke gjerne stelle med. Så på sitt vis var de late, de med.
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.