2019
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Frank Tønnesens litterære debut skules det mellom gardiner og samles på fajanse, mens diskusjoner om de sosiale kodene som dikterer hvorvidt du er nødt til å invitere naboen inn på middag hvis han ringer på akkurat idet fårikållukta sprer seg fra kjøkkenet, fort kan ta uante dimensjoner. Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem er en samling fortellinger der Tønnesens lett gjenkjennelige humor fyller et knippe karakterer og deres langt fra grå hverdag i en norsk kommune på Sørvestlandet. Parallelt med dette skriver Tønnesen ut mørkere og mer eksistensielle undertoner i fortellinger om ensomhet, tilhørighet og utstøtthet. Frank Tønnesens er absolutt de små problemenes forfatter, men de kan være store nok!
"Han satte på blinklyset i god tid før han skulle svinge av. Unødvendig lenge før. Det var slik han levde livet sitt, med blinklyset på. Det skulle ikke være noe tvil. Folk skulle ikke ta ham på det i alle fall."
"Han kom til a. tenke pa. faren, Jostein som i tillegg til a. være opptatt av a. spare strøm, ved flere anledninger advarte mot a. sta. i ba.ten. Det var faktisk noe av det farligste du kunne finne pa. a. gjøre. Tormod satte seg ned pa. tofta. Det gikk bra, tenkte han. Jeg sto i ba.ten og det gikk bra."
Frank Tønnesen (f. 1972), i musikalsk tapning bedre kjent som Tønes, debuterer som skjønnlitterær forfatter på Pelikanen forlag med Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788283830231
EAN 9788283830231
Språk Bokmål
Sider 351
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem. Frank (Tønes) Tønnesen.
Det er mange musikere som har klart det før; å skrive gode bøker.
For å nevne noen: Fantastiske Patti Smith. Godeste Bruce Springsteen. Legenden Leonard Cohen begynte å skrive, håpte andre ville synge tekstene hans, men måtte heldigvis synge de sjøl.
Noen gode norske: Levi Henriksen, Pedro Carmona Alvarez, og sikkert mange flere. Ja, Jo Nesbø har vel også skrevet noen bøker.
Så hva med Tønes da? Han med disse underfundige morsomme sangene om nær sagt hva som helst, med et persongalleri som man bare ser for seg i sitt indre. Han som jeg har kosa meg glugg i hjel med. Får han det til?
Dette er en så kalt kollektivroman. I dette tilfellet en roman som skildrer forskjellige liv i ei lita bygd. Jeg hadde gledet meg, vært på bokbad og greier, og var helt klar for denne boka. Jeg synes ikke den holdt helt inn. Det er kanskje ikke meningen at de forskjellige kapitlene og persongalleriet skal holdes sammen og møtes til en større enhet/opplevelse i en sånn roman. Det er nok ikke det; men jeg synes ikke historiene hver for seg var gode nok til å stå alene. Jeg savna den gode wow-faktoren, overraskelsene og ei stor nok finale - selv om her var noen pinligheter og noe å småhumre etter langs med.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet som gjelder, er å holde utkikk etter noe vi liker. Noe som kan ta vare på oss. En tid vi slipper å bare holde ut. Du vet aldri når det skjer, så det gjelder å være klar i tilfelle det kommer.
Trond Egil merket at det gjorde godt å se at det fantes folk der ute som har dratt strikken litt lenger enn han selv. Geir var hakket galere enn han selv, det kunne det ikke være tvil om.
Han hadde ikke tall på alle gangene kneet eller beina hadde sparket borti esker og ting som stod langs veggen. Noe ganger ramlet det ned i gulvet, andre ganger gjorde det bare fryktelig vondt. Der var slik han holdt ved like banningen.
Han satte på blinklyset i god tid før han skulle svinge av. Unødvendig lenge før. Det var slik han levde livet sitt, med blinklyset på. Det skulle ikke være noe tvil. Folk skulle ikke ta ham på det i alle fall.