2021
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Mai 1993. To søstre, Alice på 20 og Ambre på 21 år, blir funnet drept ved bredden av Garonne-elven, ikledd konfirmasjonskjortler. Den unge Martin Servaz, som er nyansatt hos kriminalpolitiet i Toulouse, er med på sin første etterforskning. Han fatter snart interesse for den berømte krimforfatteren Erik Lang, som søstrene var fan av. Konfirmanten lyder navnet på hans mest kjente bok. Saken får et brutalt og uventet utfall, og Servaz fornemmer det er noe som ikke stemmer. Februar 2018. En iskald natt oppdager Erik Lang at hans kone er drept, også hun ikledd konfirmantkjortel. Tjuefem år etter dobbeltdrapet blir Martin Servaz koplet inn i etterforskningen, og kjenner et stigende ubehag. Hva om saken fra 1993 ikke ble løst? For Servaz blir møtet med fortiden et mareritt fylt med frykt, underkastelse, løgn og manipulasjon. «Fransk sadisme med skjønnlitterær svung. Miniers fremste styrke ligger i å mane fram skrekkaktige scener gjennom en mørk og dyster gotisk uhygge. Stilistisk er Miniers krimromaner både elegante og preget av et eksistensielt alvor.» Cathrine Krøger, Dagbladet (Terningkast 5) «Konfirmanten er en intens og spennende krim med trekk av mystikk og det overnaturlige.» Marit Egaas, Stavanger Aftenblad (Terningkast 5) «Skriver med snert og finesse (...) han er like mye i slekt med Shakespeare som med Nesbø.» Ole Jacob Hoel, Adresseavisen (Terningkast 5) «Minier er en mester til å gi leseren den ekle og ubehagelige følelsen man gjerne ønsker når man leser god kvalitetskrim.» Øyvind Bakke, TV2
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2021
Format Innbundet
ISBN13 9788203269387
EAN 9788203269387
Serie Martin Servaz (5)
Genre Politi og detektiver Krim
Omtalt tid 1990-1999 2010-2019
Språk Bokmål
Sider 410
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bok nr. 5 om politietterforsker Martin Servaz.
Våren 1993 får Servaz være med og etterforske sin første mordsak. To søstre på 20 og 21, blir funnet drept ved elven, Garonne. De er kledd i konfirmasjonskapper, og er bundet til et tre ved elvebredden. Ambre, den eldste av søstrene, har fått ansiktet ødelagt av blind og rasende vold. Alice derimot, har kun blitt slått ned bakfra. De var begge fans av forfatteren, Erik Lang, som skrev groteske spenningsbøker. Hans mestselgende bok, "Konfirmanten", har store likhetstrekk med mordet på søstrene. De har også hatt kontakt med forfatteren i både brevs form, og fysiske møter. Etter en relativt kort etterforskning, løser saken seg på overraskende vis.
En vinternatt i 2018, finner Erik Lang sin kone drept. Hun er kledd i konfirmasjonskappe, som de døde søstrene 25 år tidligere. Martin Servaz får saken på sitt bord, og han kan ikke annet enn å undre. Hva om dobbeltdrapet på Ambre og Alice allikevel ikke ble oppklart?
Nok en spennende sidevender fra Minier. Bra driv, og interessant plot. Man tar seg i å lure på hvorfor den samme morderen eventuelt har ventet så lenge med å slå til på nytt.
I 2019 hadde jeg en helt annen oppfatning av forfatterskapet til Minier. Da leste jeg Ikke slå av lyset som er tredje bok i Martin Servaz serien som var min første. Men likevel var det noe med fortellerstemmen hans som ga meg lyst til å lese en bok til av ham, for å se om det var noe for meg eller ikke. Det er ikke det dummeste jeg har gjort ...
Fascinerende krimserie
Konfirmanten er den sterkeste boka jeg har lest av ham så langt. Har ikke fått med meg de to første i serien, men det er bøker jeg skal få med meg, for Minier har endelig overtalt meg med sin skriveevne. Det jeg liker best med fortellerstemmen hans er at han klarer å dynke handlingene sine med en dysterhet og en tunghet som er fascinerende.
Denne gang møter man en ung Servaz som blir utsatt for en svært dyster og surrealistisk sak. Denne boka beveger seg fra hans unge år i politiet til en eldre utgave av Servaz. Det hopper litt i tid. Unge Servaz er ganske fersk i politiyrket og han er ikke spesielt populær fordi de andre tror han får særbehandlig, bare fordi han kjenner noen i politimiljøet. Men Servaz vil bevise at han har noe der å gjøre, han også. Ting blir kanskje for mye for politiet da en mann tilfeldigvis blir vitne til to døde kvinner fastbundet til hver deres trestamme. De er unge kvinner i begynnelsen av tyveårene. Da politiet gransker åstedet, oppdager de at den ene mer brutalt myrdet enn den andre. Hvorfor, og hvorfor har begge jentene på seg kjortler? De finner en forbindelse til forfatter Erik Lang som skriver mørke krimbøker. Hva er forbindelsen, og er det forfatteren som er bak det hele, eller en gal fan. Eller er det bare en rar tilfeldighet?
En annen hendelse skjer, slik at Servaz og forfatter Lang møtes igjen mange år senere ...
Denne saken virker muligens ganske åpenbar, men det er det ikke, for det flettes inn mange hendelser og retninger underveis. Hele tiden dukker det opp nye karakterer og mistenkte. Syntes ikke at boka var overraskende eller sjokkerede, men det prøver den heller ikke å være. Det er tross alt en forskjell på krim og psykologisk thriller. Minier skriver realistisk. Mange vil nok ikke være enig i det da sakene han skriver om kan være noe morbide, men morbide ting skjer jo i virkeligheten, også.
Herlig atmosfære
Liker dysterheten og naturen han bringer frem i handlingen. Både handlingen og omgivelsene er på grensen til deprimerende, og det er noe trykkende med bøkene hans. Det er derfor jeg har fått sansen for dem. Meningen er jo at krim skal påvirke på en eller annen måte. Liker også at en kriminalbetjent som er veldig oppegående og skarp ellers, men aldri har hørt om band som Guns N' Roses, U2 og Nirvana... Syntes det var litt morsomt.
Skal runde av denne anmeldelsen før jeg begynner å gjenta meg selv. Men Minier er fin å lese hvis man vil ha en kombinasjon av realisme, følelsen av tunghet og sære karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Ok krim. Savner landskapsbeskrivelsene som var i de første bøkene av Minier, får ikke samme følelse av omgivelsene i denne boken.
Denne boken av Minier skuffet meg. Synes ikke boken nådde opp mot tidligere bøker, mye prat og lite spenning.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEmpati er ofte bare en indirekte form for selvmedlidenhet.