En gripende kjærlighetsroman - visstnok den første i sitt slag. Ei syttenårig jente blir virvlet inn inn i et overklassemiljø av intriger og romanser hvor det samtidig legges vekt på en uklanderlig oppførsel. Riktignok er alle like vakre og veltalende som i filmstjernenes Hollywood, men et anonymt brev (den tids e-post) på avveie er nok til å sette i gang et skred av personlige ulykker. Forfatteren er svært dyktig i å beskrive forvirringen og de mostridende følelser som den unge hovedpersonen går gjennom etter sitt giftermål med den prektige fyrsten av Clèves, i det hun forsent møter den langt mer tiltrekkende hertugen av Nemours.

I løpet av romanen går hovedpersonen fra først å vektlegge hva som sømmer seg (det vil si hva andre måtte mene) til en personlig overbevisning om "en plikt som bare eksisterer i min egen bevissthet." I dette tilfelle en form for stahet som ikke skaper lykke for noen.

Amadous oversettelse fra 2000 følger en konservativ bokmålsnorm. Jeg stusser jo på at selv ektefeller er dis, men det er vel tilsiktet.

Prinsessen av Clevés er dypest sett en eksistensialistisk roman. En tiltider medrivende sådan, og visstnok Frankrikes første. Som kjærlighetshistorie forekom boken meg for søkt. (Videre bør det første kapitlet skumleses; her er først og fremst en oppramsing av kongelige og maktpolitiske bipersoner.)

Men som eksistensiell roman lykkes den, i hvert fall delvis. Dette takket være gripende beskrivelser av prinsessens følelsesliv og emosjonelle utvikling.

Bloom skriver om "The Aristocratic Age" (år 1321-1832):
- - - It is a span of five hundred years from Dante's Divine Comedy through Goethe's Faust, Part Two [1321-1832], an era that gives us a huge body of reading in five major literatures: Italian, Spanish, English, French, and German. In this and in the remaining lists, I sometimes do not mention individual works by a canonical master, and in other instances I attempt to call attention to authors and books that I consider canonical but rather neglected. From this list onward, many good writers who are not quite central are omitted.

Link til boken her på Bokelskere.no.

Bøkene på denne lista dekker en periode i Vest-Europa på 300 år fra begynnelsen av 1500-tallet til slutten av 1700-tallet. Mye har preg av framveksten av individualisme, rasjonalisme og samfunnskritikk. Forfatterne jeg har lest i det siste driver gjøn med det meste, men pakker gjerne - av forsiktighetshensyn - satiren sin inn i fantasifulle utopier, en tidlig form for science fiction. Men her er også bøker som innvarsler et mer humant, tolerant syn på tilværelsen. Forfatterne på 1700-tallet legger gjerne vekt på betydningen av et fantasi- og følelelsliv som ikke lar seg innordne strenge rasjonalitetspåbud. Med andre ord begynnelsen på romantikken.

Nederst på lista finnes en rekke faktabøker som jeg synes har vært nyttige for å se forfatterne og deres bøker i sammenheng med tiden de er skrevet i. Her får du også forklaringen på at det er temmelig tynt med med nordiske forfattere på leselisten min. Holberg og Wessel kommer kanskje med ved et seinere høve. (Skrevet 14.7.2019, redigert 18.2.2023).