Ingen hylle
2013
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Roy skal ha sett ei svarthåret jente som ble tatt stående, opp mot den røde granittmuren under Sannerbrua. Allerede i løpet av det første frikvarteret har dette ryktet rukket å spre seg i skolegården på Ila. I Silkeborg på Jylland fins det utstilt to uvanlig godt bevarte moselik, "Ellingpiken" kalles den ene, "Tollundmannen" den andre. Hit til det lokalhistoriske museet kommer et københavnerpar, stridslystne, strindbergske, han omlag femten år eldre enn henne. Karin er innlagt på Sørlandet sykehus, hun ble funnet under senga si av dem som kom med frokosten, sammenkrøpen i nattkjolen og helt forvirret. Nå skal eldstesønnen komme ned fra Oslo og bli helga over. Hvordan kommer det til å gå? Hver gang er det som noe går i stå mellom dem, en liten mislyd som blir til noe mer. I seksten dypt personlige noveller skildrer Espen Haavardsholm utsatte øyeblikk i livet; øyeblikk da tiden gjør seg nådeløst gjeldende som dødens følgesvenn.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788249510559
EAN 9788249510559
Språk Bokmål
Sider 277
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I det hele tatt falt jeg for denne boken. Og jeg er så glad jeg har bestemt meg for å satse litt på noveller og derfor plukket opp denne! Jeg er på et sted der sorgen fremdeles er en del av dagen, og hvor døden er i tankene og jeg tror absolutt at dette er noe av grunnen til at denne boken ble så sterk for meg. Men jeg tror ikke det er en forutsetning for å like boken, eller for å finne det vakre i den. Man responderer på ulike ting, og i dag var det Haavardsholms ord om døden som fant gjenklang i meg.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet finnes bare ett virkelig alvorlig filosofisk problem: selvmordet. Å avgjøre om livet er verd å leve eller ikke er å svare på filosofiens grunnspørsmål. Resten – om verden er tredimensjonal, om ånden har ni eller tolv kategorier – kommer senere. Slikt blir bare lek. Først må man besvare hovedspørsmålet.
Alt dette foregår inni skallen, uten en lyd. Har du aldri sjøl et sånn indre teater, sier du? Da tror jeg muligens at du kjenner din egen skyggeside dårlig.
Fantasi er ofte bare et spørsmål om konsentrasjon.
Gjennom det meste av gutteårene bærer du på en mistanke om at det virkelige livet utspiller seg på helt andre steder enn der du er.
Du har havnet feil.
Sånn er det bare. Sånn må det være.
Viktige deler av ungdommen din bruker du til å prøve å oppfylle lengselen etter dette som ligger bak horisonten et sted, der hvor du kanskje skal bli kvitt det som gjør alt så fordømt vanskelig.
Det er rart at det går an å leve så lenge som jeg har gjort nå, bare av gammel vane?