Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanen forteller om stoltheten, samholdet, utholdenheten og forfølgelsen av taterne. Vi møter Elias og hans familie, Akselfølget, på deres ferd gjennom landet. Sentralt står kjærligheten mellom Elias og en bondedatter som kan få store konsekvenser for dem begge. Boken har en oversikt over noen romaniord og romaniuttrykk. Dette er den første romanen i "Tatertrilogien".
Omtale fra forlaget
Stor roman om taterfolkets samhold og utholdenhet som et forfulgt folk i Norge. Fortellingen følger Elias, en fremmelig guttunge som er født på begynnelsen av århundret, samt hans familie Oliverfølget, på deres ferd gjennom landet, og gjennom vår nære historie. Romanen om Elias og følget hans består av en mengde fascinerende historier som veves inn i hverandre, der de reisende beveger seg omkring i landet, i utkanten av det etablerte samfunnet, og der kjærligheten mellom en bondedatter og en tatergutt kan få uante konsekvenser for dem begge. Britt Karin Larsen (f.1945) har en stor litterær produksjon bak seg. Hun har mottatt en rekke priser for sine bøker, bl.a. fikk hun Riksmålforeningens litteraturpris 2001 for romanen Duggpunkt ved daggry.
Forlag Tiden
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788210042263
EAN 9788210042263
Serie Tatertrilogien (1)
Språk Bokmål
Sider 506
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er Britt Karin Larsens gjennombruddsroman og første bind i hennes trilogi om romanifolket, eller taterne, - dette myteomspundne folket som fikk en så hardhendt behandling. Det har vært en interessant og tankevekkende innføring i en kultur og livsform på siden av den tradisjonelle norske på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger flere familiemedlemmer i tre forskjellige følger, med slektsbånd på kryss og tvers, så boken kan vel kalles en kollektivroman, selv om den nok har noen tydelige hovedpersoner. Dette oppleves som veldig riktig, for den skildrer et folk med sterk fellesskapsfølelse og stolthet, og det er nettopp denne kulturen som er hovedtemaet og skildres gjennom mange enkeltskjebner. Det er en fascinerende innføring, for taterne hadde jo en livsform som på det beste frir til romantikeren i oss, med frihet og leirbål under stjernene, men også et liv som på det verste var beinhardt og iskaldt, - og som mange norske bønder og myndighetspersoner gjorde enda verre! I dette første bindet har det norske storsamfunnet ennå ikke satt inn alle angrepene på dette folket, men «Misjonen» (Norsk misjon blant hjemløse) var i gang med rett og slett å ta barna deres, og vi får ta del i taternes frykt for dette og deres hjerteskjærende fortvilelse når det skjedde. Disse ugjerningene fortsatte langt ut på 1900-tallet; da opplevde de jo etter hvert også å bli fratatt hestene og mange ble tvangssterilisert eller lobotomert, - en kultur og mange mennesker ble knust. Derfor er jeg slett ikke sikker på om jeg orker å lese de to oppfølgerbøkene, - men dette har vært en interessant og fascinerende innføring i en for meg ukjent kultur.
Det var en fortelling som snublet og ruslet avgårde i sitt eget bedagelige, trege tempo. Ikke akkurat en pageturner, men en grei->god fortelling om tatere i norge på slutten av 1800 til begynnelsen av 1900 tallet.
Forteller perspektivet var litt merkelig, og skiftet ofte mellom mange roller i histoiren, og stadige små hopp fremover i tid. Det var nesten som ble en haug med enkeltstående småfortellinger. Men man skjønte jo at det var en sammenhengende historie. Men den var bare litt mindre sammenhengende enn man forventer.
Kan ikke måle seg med finnskogbøkene hennes. Dette ble litt for repeterende og ikke like fargerikt og sterkt. Allikevel viktige bøker, såre og litt rørende.
Veldig spennende lesing om et folk som var så vanlig på bygd før i tiden.
Veldig spennende tema, men hørte den på lydbok og fikk ikke helt taket på den. Tror den er best i vanlig bokform da lydboken fort blir rotete uten kapitler og klare linjer når manskifter fra familie til familie.
Der veien krysser en annen vei, er det viktig å gi seg tid.
Dumheten veide ingenting, men kunnskapen, den kunne knuse et menneske. [...] Kunnskapen, den var som en nisse som klorte seg fast i nakken på folk, der slapp den ikke taket om den først var kommet til, der ble den hengende og ga dem aldri mer fred, ikke så lenge de levde. At de som slapp denne børen beveget seg lettere var en kjent sak.
En tørr, liten latter fra prestemunnen kom det, tørrere enn smuler av fjorgammelt brød.
Dumheten veide ingenting, men kunnskapen, den kunne knuse et menneske. Var det derfor Pavo-Lina gikk så skjevt og haltende, var det byrden av det å vite for mye som hadde gjort henne sånn?
Er det ikke slik for alle mennesker her i verden, at det fremmede lokker og drar, men at det er best, tross alt, å alltid vende tilbake til sine egne?
Det finnes jenter som skinner og er synlig for alle, fordi de har vært vakre fra fødselen av, eller fordi kjærligheten gir dem skjønnhet.
Andre forsvinner, glir bak en hinne, har aldri vært virkelig synlige, eller velger selv å gå inn i et ikke-liv, fordi det levende livet er for smertefullt til å bæres.
Han åpner det tikkende uret for henne, det innerste lokket, slik at selve verket er skinnende, dirrende åpent. Hun får det i hånden og ser, det beveger seg, det er som å holde en levende organisme, som hjerteslagene hos en fugleunge kjenner hun den, tiden, hun holder den i hendene sine nå, holder noe forunderlig som ingen kan stanse, holder de gylne, små hjulene som griper fast i hverandre, får viserne til å gå rundt, sekundene til å bli timer ...
Nei, tatere kan dette ikke være, de tar seg ikke post, de som er av det folket, de er sine egne direktører, kan aldri ha noen over seg, etter hva han har hørt. Tigger de arbeid av andre, er det i ytterste nødsfall, og lenge blir de aldri noe sted, for så sykner de...
Men bøndenes skikker og bøndenes hjerter, hvem kan forstå dem? Nei, hvem kan forstå dem?
Her er en liste fra en e-postliste for bibliotekarer med litteraturtips for menn over 60 år. Primært historiske romaner.