2010
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kven kjenner ikkje Karius og Baktus - dei to vesle fyrane som budde i tennene til Jens?
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1983
Format Innbundet
ISBN13 9788202041335
EAN 9788202041335
Språk Nynorsk
Sider 41
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvem kjenner ikke denne nydelige historien med fargerike illustrasjoner fra forfatterens hånd. Jeg opplevde den gjennom Egners lune, spesielle stemme (radiostemme?) som barn. Jeg leste den da jeg lærte meg det. Jeg leste den for mine barn, og igjen for mine barnebarn.
Tennene våre er et "skuddsikkert" emne, for tenner er noe alle er opptatt av , barn som voksne.
De bryter gjennom med klør og overkommelig smerte, de felles og bryter gjennom på nytt, de møter tannlegen i ulike settinger, noen må ha regulering (Ikke oppfunnet i "min" tid), de møter tannlegens bor, dersom man ikke passer godt nok på dem.
Boken har derved ikke bare eventyrets makt over barnesinnet , men bærer også i seg et viktig budskap, på sikt: Livsviktig!
Men, da jeg siste gang gikk til innkjøp av den fordi jeg følte min var for slitt -i vertfall med tanke på eventuell gave, kanskje også til lesing for barn på fanget med en brødskive i hånden, ja da var det at noe skurret. Utrolig hva som kan sitte i et voksent menneskes harddisk, for jeg lette frem min gamle, slitte og fant:
Bøkene var ikke like! Ikke på forsiden, det får så være, men historien var ikke den samme. Dett viktigste (svært så ofte) i en bok: Slutten stemte ikke !
Først: selv om tegningene også på forsiden virkelig og umiskjennelig var Torbjørn Egners, hadde han pyntet på dem, uten at jeg ser dette grepet av ham som spesielt heldig. Hadde jeg ikke lagt dem side om side ville jeg neppe tenkt på det. Forsidebildet til bøkene som er i samme format forestiller de to tanntroll. Bare hårfargen deres er endret.
Men altså slutten, som jeg tar meg den frihet å røpe, da den som regel er kjent av leserne før de blir lest.
Boken jeg til min store lykke fikk til jul i min barndom er utgitt på Mittet & Co,Oslo Forlag. Dessverre er årstall ikke nevnt, men med utgangspunkt i mitt første møte med den, ca 1949 om ikke før!
I første utgaven ender dramaet slik:" De hadde ikke ingen huller å gjemme seg i . De ble feid ut av tennene sammen med tannkrem og vatn og skum. Det hjalp ikke at de ba om nåde. Det var ingen som stolte på dem. De falt ned gjennom vasken, ned gjennom røret og langt ut til det store, digre havet. Og sida har ingen sett eller hørt noe til dem.
Men det var en som var glad for at det gikk som det gikk. det var han som eide tennene.
Det var Jens.
Så til utgaven av i dag (Cappelen Damm 2009)-37.de opplag!)! Forlaget ga den ut første gang samme år omtrent som min første, i 1949 med copyright.
I grunnen er det siste tegning som avslørte det for meg. Det viser de to tanntrollene seilende omkring på et stort hav. Første utgaven slutter med tegningen der de styrter ned gjennom røret.
Og forandringen ligger i én setning. Setningen "Og sida har ingen sett eller hørt dem" er byttet ut med (den kanskje er humane)"Og der seiler de omkring og venter bare på et annet hull å krype inn i."
Noen "kloke hoder" som jeg nevnte dette for , erindret at det ble en del protester på Førsteutgaven (som var den som han leste i radioen). Om det fikk ham til å gjøre denne lille (ubetydelige? ) endringen, samt å skifte forlag, skal her være usagt. ER det barnevernet, dyrevernet, eller tannlegeforeningen som griper inn. kanskje en eller flere av dem som har giddet
lese denne omtalen, har et forslag.
Mine barnebarn kommer i den alderen de kan stille vanskelige spørsmål til meg. Utrolig hva de kan legge merke til, for uheldigvis har jeg vist dem begge bøkene, de er glad i tegninger av denne art, og minst én er lesedyktig. Barn har sans for detaljer.
Love it=)
2 eks
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketEn liste hvor jeg ønsker å bidra til et bredere filmarsenal av høyere kvalitet. Alternativet er ofte disse moralløse, kulturløse inntrykkmonsterne som løper på band ut fra Ameristan - fryd og gammen, og barn liker å se samme en film gang på gang. Men skal fortellerstil og estetisk stil virkelig begrenses, med den samme slitne historia gang på gang? Og behøver foreldre og ellers interesserte slites gjennom disse? Jeg tror vi har godt av mangfolden av stiler og historier verden rundt, og de bedre moraler fra H.C. Andersen og Æsop.
En noe uferdig liste, men ettersom den begynner å bli noe lang, og at jeg ikke har sett all verden selv, så lar jeg kommentarfeltet samt senere listetillegg gjøre jobben for meg. Litt av poenget med lista var å få større overblikk selv, og det hadde vært fint om noen bidrar med barndomsminnetips og nyere oppdagelser. Håper noen av forslagene mine faller i smak, eller allerede har gjort det.
Det varierer med hva som er skrevet før og hva som er skrevet etter filmene, men det er kun film som regnes blant de beste tegnefilmer. En hel del ikke er tatt med fordi jeg ikke har sett disse, de ikke har vært i tilknytning litteratur, eller simpelt hen at de ikke var gode nok.
Barnebøker stående i bokhylla. Kom gjerne med anbefalinger!
(Prøvde å legge bøkene alfabetisk, men ser ut som de hopper litt rundt av seg selv.)
Her lister jeg opp boktiler som jeg har slukt iløpet av Januar måned.