Ingen hylle
2013
Forlag Harpercollins Childrens Books
Utgivelsesår 2012
Format Hardcover
ISBN13 9780062114877
Språk Engelsk
Sider 336
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En bok som skildrer det å være sett på som annerledes og unaturlig, selv om man er normal. Om å være ulovlig og hatet, selv om man ikke har gjort noe galt. Den trekker paraleller til hvordan verden er, i hvertfall etter min oppfattelse, selv om det kanskje ikke var forfatterens intensjon. Jeg hadde ikke de største forhåpningene etter å ha sett at den bare har fått firere på terningen av bokelskerne, men jeg ble ordentlig positivt overrasket.
Selv om hver kropp har to forskjellige karakterer, er det lett å holde følge med dem, og lett å skille mellom dem. Jeg liker måten kommunikasjonen mellom Eva og Addie er skrevet, og jeg liker de subtile forskjellene man ser i hybridene, som for eksempel sjel A's alvorlige ansiktsutrykk mot sjel B's lystige personlighet og smil. Av og til stusser jeg litt på om forfatteren har hatt dårlig tid når hun har skrevet enkelte scener, fordi logikken bak en handling eller tanke er forhastet og ulogisk, men det plager meg egentlig ikke så mye. I begynnelsen av handlingen er jeg nesten litt irritert. "Nei, Addie! Ikke bare stå der å si at det er greit! Gjør noe! Kom igjen, gjør noe!" Slike ting kunne jeg tenke så høyt at karakterene nesten burde høre det inn i bokverdenen, men det endret seg etter hvert, og på slutten var mine tanker "Ja! You go girl!" Som forfatter vet man at det er viktig at en hovedkarakter gjennomgår en personlig utvikling i løpet av en bok, og det synes jeg virkelig at Eva og Addie gjør i What's Left of Me. Jeg gleder meg til å lese oppfølgeren "Once We Were". Terningkast seks.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketThe room appeared even smaller once Dr. Lyanne closed the door. After being shut up in that closet with Jackson, it was nothing, of course, but both we and Dr. Lyanne seemed to take up so much space, though she was such a thin woman and we'd never been tall.