Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Er det ideene og forestillingene våre som avgjør hvem vi er? Hva skjer i så fall når kroppen oppleves som en trussel mot vår egen selvforståelse, i stedet for å inngå i den? Og hvor langt er vi villige til å gå for å beholde kontrollen? Behovet for selvkontroll og ønsket om nærhet lever side om side i denne novellesamlingen. Ofte blir personenes hang til observasjon og tilbaketrekning sterkere enn trangen til intimitet og kjærlighet. Ikke fordi kjærlighet ikke finnes, men fordi ideen om hvordan alt burde ha vært overskygger verdiene i hva som er. Roskva Koritzinsky evner å beskrive både unge og eldre, menn og kvinner, med psykologisk innsikt. Nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris. "Novellesamlingen 'Her inne et sted' viser en moden og språkbevisst forfatter med stor sans for nyanser og stilistisk rikdom. I tolv korte noveller, alle i jeg-form, går Koritzinsky dypt inn i tankesettet til tolv ulike personer. Hun skildrer dette med troverdighet og psykologisk innsikt." Fra begrunnelsen til Det litterære råd "Når årets beste debutanter skal pekes ut, ligger Roskva Koritzinsky an til å være en god kandidat. (...) Korte, finstemte og reflekterende noveller om søken etter nærhet og lengsel etter avstand." Geir Vestad, Hamar Arbeiderblad "... hun er et stort litterært talent. En suveren debut!" Guro Havrevold, Fredriksstad Blad (terningkast 6) "Kroppsleg teft pregar Roskva Koritizinskys fine novelledebut. (...) det er når Koritzinsky beveger seg inn i kjøt og væske og slik skapar gode kroppslege bilde på mentale tilstandar, at ho er på sitt beste." Margunn Vikingstad, Morgenbladet "Novellene kombinerer på en fin måte en stram, stringent stil med åpenhet mot drømmer og fantasier." Guri Hjulstad, Trønder-Avisa (5'er) "Det er godt gjort å få form og innhold, kropp og sinn, til å spille såpass på lag som det man her registrerer. (...) Dette er en samling tette noveller som ikke etterlater tvil om talentet til den unge debutanten." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad "Det eg likar aller best er at desse små og altså ugreie situasjonane er fortalt slik at dei utvidar seg og kastar lys over hendingar som ligg bak det som skjer i novellene, over personar, ja, over skjebnar. Kvar av dei ganske korte novellene er såleis større enn seg sjølv. Det er godt gjort, og det er ingen dårleg ide å overtale kroppen sin til å lese denne novellesamlinga." Marta Norheim, NRK "Imponerende novelledebut som skildrer kroppens særegne språk. (...) Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at Roskva Koritzinsky er et stort talent." Henning Næss, Bokmagasinet Klassekampen "Novelledebut i stjerneklasse!" Arne Hugo Stølan, VG, Årets beste bøker 2013
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203354656
EAN 9788203354656
Språk Bokmål
Sider 104
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Aschehougs debutantstipend 2013
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg kan ikke utstå mennesker som viser til sin egen barndom for å underbygge hvem de er. "Jeg har alltid vært sånn", sier de, og glemmer dermed at det eneste konstante er tilpasningsevnen. Det er noe bakstreversk i å dyrke uforanderligheter; menneskedyret har gjennom tusenvis av år med seleksjon blitt ekspert i å speile andre. Roller overtas av andre roller. Det finnes ingenting falskt ved det. Evnen til å endre seg er helt grunnleggende for å kunne eksistere sammen med andre. Likevel virker det som om en krystallisert personlighet er det mest høyverdige et moderne individ kan være i besittelse av. Alt handler om å "tørre å vise sitt sanne jeg", "våge å være den man er", og så videre. Det er ingenting moderne ved mennesker uten tilpasningsevne.
Jeg våkner og er fylt med jord igjen. Svart jord, vevd sammen av en mengde buktende liv; røtter og insekter pløyer seg gjennom tarmenes mørke. Jeg vet jeg har kjent dette tidligere, men husker likevel ikke sist jeg drømte det samme. Knitringen fra etende jordbiller klør mot trommehinnene som et irriterende déjà vu.