En litt under middels grei bok om bevisstheten, men kun når det kommer til det empirisk bevisbare som Grinde viser til. Det er et stort evolusjonært "just so" fokus, dvs. at Grinde antar at evolusjon er sant og dermed må evolusjon ha ordnet dette med bevissthet på en eller annen måte, uten at han kan legge et fnugg av empiriske bevis til det. Her er det det evolusjonære verdensbilde som styrer. Evolusjonister beskylder ofte kreasjonister for "God of the gaps" argumenter, men jammen meg bruker evolusjonister "Evoulution in the gaps" argumenter uten å empirisk kunne vise til hvordan bevisshet oppstod. Han skriver om "O store evolusjon" som et intelligent vesen som f.eks. når han skriver "...derfor å forsøke å beskrive de funksjonene evolusjonen har lagt inn" uten å beskrive empirisk hvordan det har skjedd. Like etterpå så innrømmer han at hjernen er "designet", "for å tjene". Videre skriver han "Evolusjonen har gitt hjernen en mengde oppgaver", men aldri hvordan dette har skjedd. Han skriver også at evolusjonen har gitt oss en straffemodul, men han utdyper ikke hvordan dette har skjedd. Dette er bare noen få eksempler.
Senere skriver han at "øynene gir et godt eksempel på evolusjonens håndverk". Man ilegger med andre ord evolusjonen den ære som burde være gitt til Gud for det Han har skapt. Senere i boken skriver han at "Evolusjonen har formet oss" uten å forklare hvor denne evolusjonære intelligensen kommer fra. Rom 1,25 fra Bibelen passer godt inn her: "De byttet ut Guds sannhet med løgnen og tilbad og tjente skapningen i stedet for Skaperen". Med andre ord, evolusjonister bruker "designuttrykk" og skjuler det bare bak evolusjonsteppet.

I kapitlet "Evolusjon - de forklarende prinsipp" så begynner den vanlige evolusjonære mantraen med milliarder/millioner av år som om dette var en selvklarhet. Tviler på at Grinde er klar over alle svakhetene ved disse dateringsmetodene? Men han forteller historien videre i ren evolusjonær stil, og det ene dukker opp etter det andre. Videre er det vanlig at evolusjonister bruker mange "tvilsord" rundt evolusjonen, og jeg oppdaget iløpet av lesingen at Grinde er intet unntak; uttrykk som kanskje, antagelig, tror, mye mulig (ikke det at han bruker alle de nevnte uttrykkene, men noen og lignende). Jeg savner den evolusjonære empirien, hvis den overhodet finnes!

Når det er sagt og han holder seg til empirisk forskning i nåtid, som kan observeres, testes og gjentas så blir ting litt mer interessant og givende. Spesielt den siste delen av boken synes jeg.