Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788202174927
EAN 9788202174927
Språk Bokmål
Sider 75
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I 1996 utga den jødiske dikteren Hal Sirowitz (f. 1949) diktsamlingen "Mother Said". Allerede i 1997 forelå den på norsk, oversatt og på mange måter gjendiktet av Erlend Loe. Rytmen i diktene og deres til dels nokså bisarre og tragikomiske innhold passet godt til Erlend Loes stil og stemme, og han leste diktene høyt i alle de kulturelle TV-innslag som fantes på den tiden, kan jeg huske. Diktsamlingen ble umiddelbart en suksess.
Jeg var selv ikke sen om å sikre meg et eksemplar av diktsamlingen, og selv om jeg kjøpte mitt eksemplar i juli 1998, er den 5. opplag av boka som altså utkom året før på forlaget Cappelen. Det sier en hel del om hvor stor suksessen faktisk var!
Jeg har lest diktene ved jevne mellomrom i alle de 15 årene som har gått siden den havnet i min boksamling. For ca. en måneds tid siden lånte jeg i tillegg CD´en hvor Erlend Loe leser diktene. Det er Lydbokforlaget som står bak utgivelsen, som utkom allerede i 1999, og både den og selve papirutgaven er fremdeles fullt ut tilgjengelig for nye lesere og fans. For er det noe man blir etter å ha lest disse diktene, så er det akkurat det: man blir en del av fansen!
Fellesnevneren for diktene er at de fremstår som formaninger fra mor til sønn, derav tittelen "Sa mor". Og det herligste av alt er at man absolutt ikke trenger å være jødisk for å finne gjenkjennelser i diktene, for det er nemlig noe universelt over alle formaningene. Slik holdt nemlig mødrene på - i alle fall da jeg vokste opp. Som om de ikke var skikkelige mødre om de ikke nettopp malte fanden på veggen absolutt hele tiden, og kom med den ene advarselen etter den andre. Som min egen mor som uttrykte stor bekymring over at jeg selv bare var interessert i å leke med gutter, og jevnlig kom hjem med oppskrapte og blødende knær, og med sår fulle av grus. Jeg kom jo aldri til å kunne gå i skjørt med de fæle arrete knærne - ikke noen gang! Og spiste vi ikke opp maten vår, trodde vi at barna i Afrika kom til å sulte enda mer ... Hal Sirowitz tar imidlertid det hele så mye lenger, og det er jo først da det blir riktig morsomt - i alt det tragiske ... De fleste diktene ender dessuten med at mor bebreider avkommet for ikke å bry seg om henne, godt egnet til å dyrke frem skyldfølelse i bøtter og spann.
Jeg er ingen spesialist på tolkning av dikt, bare for å ha sagt det først som sist. Den selvtilliten forsvant mens jeg gikk på videregående skole og forsøksvis prøvde meg på dette i norsk stilskriving ... Jeg tolket nemlig alltid feil, og skjønte fort at dersom det skulle bli noen sving på norskkarakterene, var det bare å holde seg til alt annet enn diktanalyser. Så er det selvsagt å håpe på at verden har gått videre og at ikke alt handler om kommafeil, ufullstendige setninger og altså feil tolkninger av dikt ...
I første rekke er det nok alle gjenkjennelsene og ikke minst humoren som gjør at jeg liker Hal Sirowitz´dikt. Og mens jeg hørte Erlend Loes opplesning av alle diktene i ett eneste uavbrutt strekk, fikk jeg nesten vondt i magen. For innholdet er så stikk i strid med alt jeg tror på - at man skal gi oppmerksomhet til det man vil ha mer av, ikke omvendt. Og jeg tenkte også at "mon tro hva det har gjort med den oppvoksende generasjonen som fikk slike formaninger inn med morsmelken?"
I det følgende skal jeg nøye meg med å gjengi et par av mine favorittdikt i samlingen, og så håper jeg at enda flere lesere dermed får øynene opp for disse fabelaktige diktene!
"Smuler
Ikke spis mat på rommet ditt,
sa Mor. Da kommer det enda flere insekter.
De er avhengige av folk som deg.
Hvis ikke sulter de.
Men hvem vil du egentlig gjøre lykkelig,
din mor eller en haug med maur?
Hva har de gjort for deg?
Ingenting. De har ingen følelser.
De spiser godteriet ditt. Allikevel
behandler du dem bedre enn du behandler meg.
Du mater dem hele tiden.
Men du gir aldri noe til meg."
"Starten på dagen
Jeg trengte ikke å gå på skole for å lære
å bli mor, sa Mor. Det kom av seg selv.
Hvis jeg puttet en flaske i munnen din,
var du fornøyd. Hvis jeg
trakk den ut for tidlig, kjedet du deg.
Derfor overrasker det meg at du etter alle
disse årene fremdeles ikke vet hvordan
du skal oppføre seg som en sønn.
Mens jeg lærte alle disse tingene om deg,
lærte du ingenting om meg.
Det du absolutt burde ha fått med deg, er at
jeg hater å komme inn på rommet ditt & se
at sengen din er uoppredd. For meg betyr det
at dagen aldri kommer i gang,
Morgenen starter ikke før du har redd opp sengen din."
Ikke putt erter i nesen, sa mor. Det hadde vi ikke tenkt på, så det gjorde vi selvsagt.
"Vi har ingenting til felles", sa jeg. "Vi er to fullstendig forskjellige personer. Det er ingen vits i at vi er sammen." Men så begynte hun å gni penisen min utenpå buksene mine, & plutselig husket jeg at vi begge likte indisk mat.
... Du kommer ikke til å trives i helvete. Du har aldri likt varmt vær. Og hvordan skal jeg kunne besøke deg? De slipper ikke inn engler der.
De sier at kjærligheten er blind, men i ditt tilfelle bør den også være døv, hvis hun skal holde ut all sytingen din.
Min døde gullfisk
Jeg ønsket meg en alligator som kjæledyr.
Men foreldrene mine ga meg en gullfisk.
Da den døde, skylte min mor den ned i toalettet.
Hun sa at en katt kom til å grave den opp
og spise den hvis vi begravde den i bakgården.
Jeg var sint på min far fordi han gikk
på do ti minutter etter begravelsen.
Han hadde ingen respekt for den døde.
Øvelse og prøvelse
Ikke stikk fingeren din i støpselet,
sa Mor. Du kan få støt,
& hvis det ikke dreper deg, kommer
du til å få en masse statisk elektrisitet i håret.
Det er ikke sikkert du får det ut med shampoo.
Håret kommer til å stå rett opp på hodet ditt,
og alle vil skjønne hva du har gjort.
Hvis Gud ikke ville at du skulle ha krøller,
ville Han gitt deg til en annen mor.
Men Han ga deg til meg, & jeg spør meg hvorfor.
Jeg gikk i tempelet. Jeg ba mine bønner.
Så viste hun meg hvordan man bruker tørketrommelen. Det fungerte. Jeg behøver ikke å gifte meg igjen.
Smuler
Ikke spis mat på rommet ditt,
sa Mor. Da kommer det enda flere insekter.
De er avhengige av folk som deg.
Hvis ikke sulter de.
Men hvem vil du egentlig gjøre lykkelig,
din mor eller en haug med maur?
Hva har de gjort for deg?
Ingenting. De har ingen følelser.
De spiser godteriet ditt. Allikevel
behandler du dem bedre enn du behandler meg.
Du mater dem hele tiden.
Men du gir aldri noe til meg.
Deformert finger
Ikke stikk fingeren i ketchupflasken,
sa Mor. Den kan sette seg fast, og du blir nødt
til å vente på at faren din skal komme hjem og
dra den ut. Han
kommer ikke til å bli glad for å finne en skitten
negl svømmende i ketchupen som han skal
ha på hamburgeren sin.
Han kommer til å rykke den ut så hardt
at du aldri noen sinne vil kunne gå med ring
på den fingeren.
Og hvis du får en kjæreste og dere holder hverandre
i hendene, blir hun nødt til å spørre om hvorfor
en av fingrene dine er deformert, og du blir nødt
til å fortelle henne at du ikke hørte på din mor,
men insisterte på å leke med ketchupflasken,
og hun vil tenke, han kommer antakelig ikke
til å høre på meg heller, og hun vil
skyve hånden din vekk.
Avkuttet arm
Ikke stikk armen ut av vinduet,
sa Mor. En annen bil kan komme snikende
bakfra og kutte den av. Da blir faren
din nødt til å stoppe, legge den avkuttede
delen i bagasjerommet og kjøre deg til
sykehuset.
Det er ikke slik at du kan settes sammen
like enkelt som teleskopet ditt.
En doktor blir nødt til å sy armen på igjen.
Du vil ikke kunne gå med korte ermer.
Du vil ikke like at noen ser stingene.
Bøker som har gjort et sterkt inntrykk på meg, i positiv forstand.