Mye urett er begått mens vestlige medier sviktet sitt kall om kritisk objektiv journalistikk og ensidig hyllet den ene part. Den kjente filosofiprofessoren Arne Næss sa engang at den moderne verdens teknologiske nyvinninger ikke har endret noen ting. Folk er fortsatt stort sett uten evne til å sette seg inn i annet enn sitt eget narrative univers og knapt nok det, til tross for mobiltelefoner, PC og andre teknologiske informasjonskanaler. De fleste leser simpelthen ikke aviser fra andre land enn sitt eget, og da handler det stort sett om innenriksstoff.

Alle verdier er ikke like gode. Noen produserer stabile stater som beskytter borgere, andre har verdisystemer som leder til mangel på stabilitet. Det er ingen hemmelighet at de ti mest flyktningeproduserende statene i verden tilhører den islamske kultursfære. I dag valfarter millioner fra denne typen dysfunksjonelle stater med store fattige underklasser for å etablere seg i Vesten.

En glitrende sivilisasjon kan forsvinne. Den kan avvikles, forfalle og råtne på rot. Historien er full av eksempler på kulturer hvis fremvekst først preges av arbeidsvilje, disiplin, et sterkt forsvar og felles verdier. Deretter følger en storhetstid med vekst og velstand. Men før den samme kulturen mister sin storhet og glir inn i fortiden med tapt glans, går samfunnet først igjennom en fase der man forveksler de gamles idealer med gammelmodighet.

Nye generasjoner indoktrineres fortsatt i land som Norge, ironisk nok etter omtrent de samme propagandametodene som tyskerne brukte i forkant av og under krigen, til å gjenreise det man tydeligvis ennå ikke har fått nok av: hatet mot jødene, - bare denne gangen skjer det kyndig politisk korrekt med taler fra utenriksministre og offentlige personer.
Man leter frem alt man kan finne negativt om den jødiske stat, fremmer sin anti-israelisme som er vår tids skalkeskjul for antisemittisme, og skjuler for enhver pris hvilket hat som fyller enkelte arabiske grupperinger i regionen rundt Israel.

Israels president Shimon Peres fremmet nylig bred kritikk mot Norge som ikke står på linje med EU, FN og USA i synet på Hamas som en terrorbevegelse. Norge har som eneste land i Vesten ført diplomatiske samtaler med Hamas til tross for at man er klar over Hamas’ uttalte mål om å bedrive etnisk rensing av en hel folkegruppe, jødene. Dette aksepteres kanskje i håp om at det på sikt kan føre til at vår egen internasjonale anseelse kan økes.
Utenriksminister Jonas Gahr Støres overaktive dialogfokus og harde arbeid for å sette Norge på det internasjonale kartet får derimot en utilsiktet effekt.

For hvem sier nei til Norges betydelige økonomiske bidrag som tildeles land oms Palestina, - man deler ut nærmere en milliard kroner i året til selvstyremyndighetene i Gaza og Vestbredden, hvem reiser ikke til Norge for å delta på enkelte midlertidige dialogmøter i Vesten dersom man mottar denne typen summer som gave? Norge kjøper seg dermed venner i regioner man har svært liten kunnskap om.

Den som er ny i et land, bør vise respekt, innrette seg etter beste evne og gjøre det han kan for å unngå å tråkke landets borgere på tærne.

Naivitet ligger som kjent ikke langt unna selvgodhet og derfra er det kort vei til middelmådighet. For fisken som lever i bollen, ser seg ofte blind på sitt eget innsideperspektiv.

Den internasjonalt konservative måten å forholde seg til forskjellige kulturer på, vektlegger at innflytteren, den som flytter inn i en kultur, plikter å respektere kulturen i landet han befinner seg i. En viss ydmykhet, respekt for lokalkjennskap til hvordan ting gjøres akkurat der, er viktig. Den som lykkes med det, vil ha fremgang i det nye landet.

• Man blir tilfreds når man er takknemlig. Da forsvinner unødvendig misnøye, sa morfar bestandig.

• Familien betyr alt, sa mormor fast.
• Samholdet gjør at vi klarer livet. Vi trår støttende til når noen er svake. For det veksler, noen ganger trenger du hjelp, andre ganger gir du hjelp. Ingen lever feilfrie liv. Noe går galt i alle familier og da trenger vi hverandre.