En flott sorti på et langt forfatterskap. Varmt og inderlig skrevet med en alvorlig undertone.

Siste fortelling fra en særdeles vidtfavnende og fantasirik forfatter. Rørende kjærlighetshistorie og innstendig oppfordring om å leve og la leve, uansett hvilke vesener man har å forholde seg til. Takk, Bringsværd, for at du nok en gang har utfordret våre fordommer!

For min eigen del er dette blant årets leseopplevingar, og kanskje blant bøkene eg ikkje kjem til å gløyme så lett. Eg kjenner meg i slekt med Bringsværd sin måte å sjå på naturen og menneska. Nærleiken til naturen og den fine kjærleikshistorien mellom hovudpersonane gjer dette til ei vakker bok. Ramma i forteljinga er ganske mørk og dystopisk, lagt til ei kanskje ikkje veldig fjern framtid der konflikter og motsetnader, krig og naturendringar pregar kvardagen. Dei utstøtte består mellom anna av memneske som er blitt klona med til dømes dyr og plantar, til dømes ein karakter som er 7 prosent ulv, og ein av hovudpersonane som er klona med eit magnoliatre. No er slik kloning forbode, og dei rådande politiske partia i Norge framstiller dei forandra som trugsmål mot det beståande, og ting ser ut som det berre blir verre. Kjærleikshistorien består av ei dame som altså er dels magnoliatre og ein mann som har flytta ut til ei hytte i sørmarka for å kome unna uroen i byen. Trur ikkje eg røper meir. God ferd vidare, Tor Åge.

En liten fabel, lest på et par timer. Skremmende og vakker.
Når jeg leste den lå det hele tiden i bakhodet at dette er siste gang jeg leser en ny bok fra Tor Åge Bringsvær. Takk for mange gode lesestunder.

Om man skal benytte seg av adjektiv som vakker, fin eller nydelig for å beskrive en bok, så kan man meget vel gjøre det om denne. Dette er virkelig en vakker fortelling som både føles "klassisk" og fremtidsrettet på samme tid.

Jeg oppfatter dette eventyret som en påminnelse om hvor unike vi alle er, og hvor forskjellig det er mulig å være, og fortsatt kunne leve sammen med forståelse og respekt. Vi utfyller hverandre.
Episoden med katten, som velger å gå sin egen vei, tolker jeg som den dypeste form for kjærlighet ovenfor «sitt barn». De elsker katten så høyt at de setter den fri til å gjøre som den ønsker, istedenfor å tviholde på den og kreve dens tilstedeværelse og lojalitet.
En vakker og underfundig fortelling om bl.a samhold, kjærlighet, åpne og fordomsfulle sinn, utenforskap, isolasjon, trusler, tukling med naturen og KI.

Nydelig fabelprosa fra Bringsværd! Paret Heline og Kaj lever i en tid der KI har tatt mer og mer over, mat leveres med droner, reiser foregår i automater på puter, og klimaendringene har skapt store problemer. "Mixere" vil ikke bare være tett på naturen, men i ett med naturen og har blandet gener med planter og dyr. Heline er 10 % magnoliatre og vennen Adrian 8 % ulv!
Velskrevet, original, underfundig, betagende - en liten perle av en bok!