Samarkand, Sarabande, Sarajevo

24 oversetteriske essays om krig og elendighet

av (forfatter).

Bokvennen 2011 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (1 terningkast.)

5 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Torbjørn Haukens eksemplar av Samarkand, Sarabande, Sarajevo - 24 oversetteriske essays om krig og elendighet

Lesetilstand

Ingen lesetilstand

Hylle

Ingen hylle

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Ånds- og krigshistorie er tema for disse essayene, med betraktninger omkring oversettelsens vesen som rød tråd.

Omtale fra forlaget

To dusin små essays oppholder seg ved ånds- og krigshistoriske temata, med oversetteriske betraktninger som rød tråd. Fra mytisk tid, videre gjennom 2300 års kronometrert tid. De streifer krigshissere som Alexander den store, Vilhelm Erob.reren, Djengis Khan, Karl XII, Napoleon, Bismarck, Hitler, Harris. Dveler ved grufulle søleslag i hundreårskrigen, tredveårs.krigen, verdenskrigene. Og gruoppvekkende sjøslag! ved Svolder, Fimreite, i Nordatlanteren, Østersjøen. Skipsforlis. Flystyrter. Gjør seg tanker om oversettelsesens vesen. Og uvesen. Samt om oversetteres skjebner: Overset.tere knivstikkes, skytes, henges, halshugges, brennes. Noen blir ekshumert og kanonisert. Millioner av mennesker dør på disse boksidene. Og millioner av hester.

Bokdetaljer

Forlag Bokvennen

Utgivelsesår 2011

Format Innbundet

ISBN13 9788274882614

EAN 9788274882614

Språk Bokmål

Sider 182

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Rikskansler Axel Oxenstierna og riksrådet styrer til Kristina blir myndig i 1644. Den intellektuelt nysgjerrige dronningen inviterer i dølgsmål jesuittpatere, samt, mer åpent, katolske kontinentale storheter som Descartes, denne dubiøse dubitanden. Descartes som i sin tid hadde deltatt i Tillys felttog. Gustav II Adolf vender seg i graven. Men nå, i 1649, var mannsalderkrigen tross alt over. Kanskje hadde den cartesianske, kategoriske, rigorøse splittelse mellom kropp og sjel appell til Kristina, som levde et liv i såvel legemlig og åndelig ambiguitet. Uff, kunne hun ikke heller ha invitert en høyere intelligens og en bedre tenker, som den ydmykt ambisiøse frafalne portugisisk-nederlandske jøden Spinoza, som var født det året hun fikk dronningverdigheten? Nei, han var vel for ung og ukjent da. Nåvel, Descartes fryser seg fort til døde på henne slott i februarkulden i 1650. Og dermed er han ute or soga. Om vi da ikke skal tilføye at han i en nyere svensk tekst var med i soga på et langt tidligere, ja altfor tidlig tidspunkt: “Redan de gamle grekarna, med Cartesius i spetsen...” sto det i en tekst jeg skulle oversette. “Cartesius” ble – under metodisk tvil! skånsomt oversatt med “Platon”. Hva gjør man ikke i det skjulte. Tredveårskrigene fortsatte under Kristina. men hun beordret sine tropper å ikke brenne flere byer, derimot orge flest mulig kunstverk og pakke dem pent inn og bringe dem hjem til Sverige. Kristinas kulturbevarende innsats fylte svenske slott med europeiske kunstskatter. Codex argenteus, sølvbibelen med Wulfilas gotiske oversettelse fra gresk, sto i hennes bibliotek. Den stammet fra plyndringen av Praha i 1648. Hun sendte også bokoppkjøpere rundt i Europa, sanket litterære skatter. Selv behersket hun latin, fransk, tysk hollandsk, gresk, italiensk, spansk. Så hun greide seg jo ganske godt uten oversettelser. Kristina var jo katolsk i hodet, og i hjertet, det kunne ikke betvinges. Så abdiserte hun altså, i 1654, avla offentlig trosbekjennelse og gjorde siden inntog i Roma i 1655, med pomp och ståt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket