Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Romanens hovedperson lider av en muskelsykdom og er den yngste på pleiehjemmet. Han deler rom med en veldig pratsom mann og bord med en krigsveteran og ei danserinne. Helt uventet arver de tre den pratsomme romkameraten, og de bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær måte.
Omtale fra forlaget
Han er den yngste på pleiehjemmet. Han skriver på et brev til datteren i Cape Town. Hun venter sitt første barn. Forholdet mellom dem er blitt anstrengt etter at han ble enkemann. Muskelsykdommen gjør at han ikke lenger kan bære vekten av seg selv. Likevel gjør han et forsøk på å reise seg. Rommet deler han med en hostende og ytterst pratsom mann. Ute og innenfor vinduet saktner alt farten. Minner og drømmer manes fram sterkere enn noen gang. På stua føres samtaler om lunken fårikål, leggerutinene og om personalets forsøk på å skape hygge når noen dør. Han innser at han er heldig: Han deler bord med en krigsveteran og en danserinne. Helt uventet etterlater hans avdøde romkamerat en arv til de tre. De bestemmer seg for å bruke pengene på en spektakulær måte.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9788249510320
EAN 9788249510320
Språk Bokmål
Sider 200
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En god bok med handling fra ett aldershjem noe som er ett sjelden sted for en handling i en bok.
Hovedpersonen i Balanse er plassert på et pleiehjem ettersom musklene ikke lenger kan bære ham. Han er langt yngre enn sine medpasienter, men allikevel så skrøpelig at han ikke lenger kan bo hjemme.
Romanen er skrevet som et brev til datteren Selma. Hun som bor i Cape Town og nylig har fortalt at hun "(...) skal bli mor. Og du skal bli morfar." Det er langt fra Manglerud til Sør-Afrika, og det er vanskelig å skrive brevet til datteren hvor han legger seg flat. Hvor han ser alle feilene han har gjort.
Den første boka i trilogien, Vekten av snøkrysitaller (2006) er en ungdomsskildring hvor romanens jeg-person får vite at han har en uhelbredelig muskelsykdom som gradvis vil gjøre han ufør. I romanen Det lengste svevet (2008), har hovedpersonen rundet 35 år. Han vegrer seg mot å få barn av frykt for at barnet skal arve sykdommen hans. Det blir allikevel barn, en jente ved navn Selma. Den samme personen som Balanse er skrevet til.
Balanse kan oppfattes som en noe svakere roman enn de to foregående, men det er umulig å ikke la seg berøre av den hjelpeløsheten hovedpersonen føler overfor sykdommen. En fin og verdig avslutning på trilogien.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg leser nekrologer for å se om det er et liv etter fødselen.
"Vi lever så kort og er døde så lenge." Hun trakk pusten. "Og slik har det alltid vært."
Opprørets muskel er en god muskel.
Skjønnlitteratur som hovedsakelig handler om alderdommen.
Kom gjerne med tips!