Bokelskere.no

Jeg har ikke lest "Berlinerpoplene" og heller ikke særlig mye kiosklitteratur. Men jeg har fulgt med på denne debatten fordi jeg synes den er interessant, og jeg ser at det er mange gode argumenter på begge sider.

Aller først: dette dreier seg om smak. På dette forumet er vi like forskjellige som ellers i verden, det vi har til felles er at vi er glade i å lese. Og vi leser veldig mye variert. Jeg er glad for at det finnes både erfarne og uerfarne lesere, og for at det finnes så mye variert litteratur at alle kan finne noe som passer for dem. Det er det sikkert flere enn meg som er glade for!

Bård er i sin fulle rett til å kritisere "Berlinerpoplene". Og de som ønsker det, er i sin fulle rett til å svare. Men jeg opplever faktisk ikke at Bård kritiserer, og det er kanskje det noen reagerer på? Jeg opplever at Bård spisser sin leseropplevelse for å få i gang en diskusjon. Det er helt greit det også, men da må han, og alle andre som formulerer seg på lignende vis, forstå at andre kan bli provoserte.

Nå veit ikke jeg hva som var intensjonen din Bård, bare å ytre deg, å diskutere "Berlinerpoplene" eller å diskutere kiosklitteratur? Uansett er det fort gjort å bli uenige, særlig når premissene for en diskusjon er uklare.

Dette er kanskje litt på sida, men et tankekors for meg er likevel dette: på alle andre områder enn kunst og litteratur nøler vi ikke med å tilkalle eksperter eller profesjonelle. Hvis vi har en vannlekkasje ringer vi som oftest til rørleggeren, ikke til farfar som er hobbysnekker. Å lese, å tolke og å analysere tekster er en ferdighet som det tar lang tid å trene opp, og som en fortsetter å utvikle for hver bok en leser. For meg sier det seg selv at en trent leser er mer skikka til å "dele inn" litteratur enn en utrent. Men det betyr selvsagt ikke at de "utrente" ikke skal lese eller ytre seg!

Alle har rett til å ha sin mening og sin leseropplevelse. Det er utrolig viktig. Men hvis en tenker etter, så ser en jo at det er forskjell på f.eks. Anne B. Ragde og Frid Ingulstad og f.eks. Shakespeare eller Dante. Underholdning er ikke det samme som kunst, og hvert til sitt bruk.

Jeg håper ingen tar seg nær av eller føler seg støtt av dette innlegget - det er absolutt ikke det som har vært intensjonen. Men hvis så er tilfelle, beklager jeg.

Det måtte vel komme en konklusjon som avrunder diskusjonen med den vante 'smaken er som baken', men tross denne lite positive innledningen fra min side, må jeg si meg enig med deg. Jeg har lenge syntes at spørsmålet om litterær smak og fagkunnskap er underlig betent. Å hevde at lammekarré med mandelpoteter er bedre enn Grandiosa er noe alle er enige om, og folk blir jo heller ikke sinte hvis man påstår at en Amarone er bedre enn Amigo. Kanskje har det å gjøre med hvor personlig det forholdet man har til bøker er, kanskje er det dét som får folk til å blusse på begge sider i disse diskusjonene. Hm, vi er vel alle bokelskere på godt og ondt.

Jeg er fortsatt i mine læreår, ja jøss, jeg er da ung og frisk og alt som hører med. Men min litterære smak har utviklet seg veldig de siste årene, den utvikler seg stadig, og det er - merker jeg - en klar sammenheng mellom hvor mye jeg har utforsket av litteraturens verden og hvor mye jeg klarer å sette pris på det denne verdenen rommer. Man må jo også venne seg til rødvin før man liker det, ihvertfall de kraftigere typene.

Amarone og Amigo, Lammekarré og Grandiosa, hallo... Ja, jeg jeg har smakt og kjenner til både vin og lam, men jeg tror ikke det er allmenn kunnskap.

Jeg er fascinert av måten du skriver fordi det ofte virker som det er gått litt prestisje i det å være god. Du virker som om du her prøver å fremstå som ydmyk, men du får det ikke helt til, hehe. Underlig og bra. Jeg er nok både kjedelig og plump i forhold:)

Det gjør meg verken sint eller lei meg å diskutere mat, vin eller litteratur. Og mener fortsatt at det er hvordan den eventuelle kunnskapen( en har om disse emnene) formidles, som viktig. Har en ikke hørt om Døden i Venedig, Amarone eller Lammekarré er en ikke inkludert evt mangler forutsetningen for å delta.

Men den om å venne seg til rødvin, og ihvertfall den kraftige typen, er glassklar;)

Jeg vet virkelig ikke om jeg skal ta det du skriver som en fornærmelse. Jeg velger å tro det ikke er det. Det skurrer da jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke din bruk av "fascinert", "det å være god", "prøver å fremstå". Jeg håper da ihvertfall det er tillat å forbedre seg - hvis det er min prestisje - og at du ikke setter likhetstegn mellom det å ha kunnskaper og å være hoven. Sant nok, noen drikker champagne bare fordi det er dyrt, men heldigvis ikke alle. Men jeg kan skrive under på at jeg er noe underlig. ;-)

Hvordan skal man så best formidle kunnskap hvis man står i fare for at noen vil føle seg tråkket på? Og hvorfor i alle dager skulle noen føle seg støtt hvis jeg nevner en bok noen ikke har lest? Jaja, kanskje kan de ikke delta i diskusjonen med like stor iver. De har også like stor mulighet som enhver å gå ned på bokhandelen og kjøpe seg denne boka (nysgjerrigheten burde være tent) eller ta en titt på Wikipedia for å få et raskt inntrykk av hva det snakkes om. En liten referanse er da heller ikke verdens ende; ja se på lammekarré, jeg brukte det som motsetning til Grandiosa, og er ikke det tydelig? Det er ikke fårekjøtt, men lam, og karré har jo noe franskt og fjongt over seg.

Det må være lov å bruke av sin kunnskapsbank, og av sitt ordforråd. Jeg skriver slik det er meg naturlig, jeg skreddersyr ikke i den tro at "hei du, herr mottaker, du er for dum til å begripe hva jeg babler om–". En slik holdning har jeg ikke og vil heller ikke ha. Dette er et forum for bokelskere, så det er vel flere enn meg med et par fremmedord bak ørene.

Takk, dette var et meget forståelig og minst "underlige" du har skrevet. Fascinert positivt. Du er ikke som alle andre, og det er bra, hvis en er det på en positiv måte. Det er du for det meste;)når du ikke slår det ene argumentet ditt ihjel med et annet for å forsvare din rett:) Positivt med kunnskap og nye innfallsvinkler. Tror du forstår hva jeg mener og jeg forstår at du bare er sånn, og ikke "spiller for galleriet". Flott. Ikke noen galt med et par fremmedord i ny og ne hvis de er adekvate;) Vi møtes sikkert i duell igjen...Og det er som regel en sann fornøyelse,hehe.

Vi kan vel si med Oscar Wilde; I'm not young enough to know everything - og heldigvis for det!

Ah.... en av mine favorittsitater, det der, selv om jeg foreløpig må ta det med en klype selvironi.

Jeg gjør visst egentlig begge deler. Jeg kritiserer og begrunner hvorfor jeg synes og mener at Berlinerpoplene er dårlig litteratur både som "høylitteratur" og "lavlitteratur" (selv om denne romanen tilhører kiosklitteraturen).

Da jeg skrev min vurdering av romanen, var det i utgangspunktet bare for å si hva jeg synes om den som alle de andre som har ment noe om denne romanen eller andre romaner i bokelskere.no. Jeg har ikke lest noe annet av Ragde og vil ikke med det første lese henne igjen pr dags dato. Kanskje jeg kommer til å lese Lille Petter Edderkopp og hennes biografi om Undset for å se hvordan hun er som krimforfatter og biografiforfatter.

Det var ikke egentlig ikke meningen fra min side at det skulle bli noe mer enn det. Dette er dessverre ikke et forum for å skrive for langt og velbegrunnet som mange andre steder. Informasjonssidene om bøkene er slik jeg ser det mer beregnet å si sin mening om boken enn å diskutere og velbegrunne sin vurdering.

Men det har det blitt nå etter hvert som diskusjonen utviklet seg ettersom Audhild ble provosert av det jeg skrev og jeg ble provosert av hennes svar igjen. Egentlig er det blitt en interessant diskusjon ut av dette, der mange ulike synspunkter har kommet frem. Og også avsporinger, siden man også kan finne den klassiske konflikten mellom anmeldere (som ofte har lest og studert mye tekst, men ikke alltid) og teksten/forfatterskapet/den litteraturtypens mer eller mindre ivrige tilhengere (som ofte leser ikke noe annet, men ikke alltid).

Det er lov å bli provosert, og jeg en forståelse for det. Men jeg forstår ikke at noe skal nekte noen for å gå dypere inn i tingene og si sin mening så lenge det man sier er saklig begrunnet fordi det setter i gang f.eks. et vanskelig dilemma for tilhengere som likte en bok ved å rocke ved deres egen oppfattelses av helligdommen. I en sånn situasjon, når man ikke kan finne på noe saklig å si som motsvar (hva man synes er bra og hva som fungerte etc.), er det lett å komme med usaklig angrep på vedkommende fordi man brenner inne for å si noe.

Jeg oppfattet ikke Audhild drev med en direkte personangrep rette mot meg. Men heller en frustrasjon over at det er så mange som slakter en bok hun likte. Men det var også mange som overhyllet henne og provoserte mange andre som f.eks. meg. Hvis det er in å kritisere den fra de som har studert og lest mye litteratur eller ikke er tilhenger, så er det like mye in fra tilhengerne sin side å kritisere de som våger å kritisere f.eks. den boken de er glad i. For dem er alt uansett usaklig uansett hvor saklig man argumenterer. Det var liksom det poenget jeg prøvde å få frem.

For å vurdere en bok, så er det bra at man leser på tilhengerne og kritikernes meninger for å vurdere om man har lyst å lese den. Det blir uansett feil at bare den ene siden får si sitt eller mest, uavhengig om man er en fan eller en misliker. Begge siders synspunkter har rett og urett. Det er opptil den som har tenkt å lese den å bedømme og vei hvilke argumenter vedkommende vil følge i sin valg om man skal lese boken eller la være.