Bokelskere.no

Enig! Føler også en moralsk forpliktelse på å sette meg inn i historier - uansett grad av grusomhet - bøker hvis mål er å få oss til å tenke og handle. Kanskje kan vi ikke handle direkte, men hvis vi bare kan forstå brøkdelen av hva disse menneskene gjennomgår, vil vi kanskje reflektere annerledes over situasjonen i verden - innvandring, flyktningers vilkår m.m. Når det er sagt, jeg forstår veldig godt at noen bøker simpelthen virker for vonde å lese. Må innrømme at etter å ha fordypet meg i "Tapte Døtre", "Mornings in Jenin", "Mengele Zoo", og nå "Svart i Hitler-Tyskland", føler jeg at jeg trenger noe å le av... Men hva? Jeg blir stadig vekk dratt inn i lidelseshistoriene.Etter din flotte bokomtale, ønsker jeg nå bare å løpe ut og kjøpe "Kuntas skygge". Så da så....

Jeg blir også dratt mot slike lidelseshistorier. Samtidig skjønner jeg også at noen ikke orker å lese slike historier, fordi de er så grusomme. "Tapte døtre" leste jeg også for bare et par uker siden. Gode gud, for noen historier som fortelles i den boka ...

Enig! Den er sterk! Tror ellers at lidelseshistoriene former en som menneske på en positiv måte (selv om vi trenger latter også). Og noen ganger kan man smile - midt i lidelsen. Hvis du ikke har lest "Man's search for meaning", anbefales denne. Grusom lidelse, men smil og håp i dens midte...