Bokelskere.no

Da nærmer 2023 seg slutten og det er tid for å oppsummere.

For min del ble det 46 bøker, de aller fleste romaner. Men jeg har også lest noveller, essay og sakprosa. Godt under halvparten av bøkene er skrevet av norske forfattere, og jeg har lest forfattere fra 12 andre land, både fra Europa, Amerika, Afrika og Asia. Jeg liker å bruke skjønnlitteratur til å forstå verden, og da er det et poeng å lese forfattere fra ulike verdenshjørner og fra ulike tider. Når det gjelder eldre litteratur, har jeg i år ikke lest noe som er fra før 1900-tallet, men jeg har lest 8 bøker som er eldre enn 50 år. I år har jeg ikke lest Fosse, men jeg har lest fire andre Nobelprisvinnere: Saramago (1998), Naipaul (2001), Munro (2013) og Takarzuk (2018).

Jeg håper at også andre vil dele sine litterære selvangivelser, og ikke minst sine beste boktips fra året som har gått. Og jeg er opptatt av de tipsene vi ikke får i avisene, med årets beste lister.

Årets beste bok utenfor allfarvei (som ikke «alle» andre leser)
I betydning ikke alle andre leser: Claire Keegan Småting som dette
I betydning fortelling langt borte fra: Tsiitsi Dangarembga Nervøse tilstander

Forfatter jeg vil lese mer av
Deborah Levy

Beste «gamlis»
De beste eldre bøkene jeg har lest i år, har jeg lest med lesesirkelen her inne og jeg klarer ikke å bestemme meg om det er Knut Hamsun Landstrykere eller Célines Reisen til nattens ende

Hva med dere andre? Hva er årets beste tips? Det er lov å finne nye kategorier...

Dette var kjekk lesing, masse gode anbefalinger fra flere her, som kanskje havner på min Selvangivelse for neste år. Jeg er litt som Ellen, bruker tid og dveler endel rundt det jeg leser, derfor overrasket jeg meg selv i antall bøker dette året.

Det er mye forskjellig på lista mi og utvelgelsen kan vel beskrives som planlagt spontan :)

Som årets beste bok utenfor allfarvei, vil jeg trekke fram Afrikanske Fortellinger av Tomm Kristiansen.

Årets positive overraskelse ble Madonna i pels av den tyrkiske forfatteren Sabahattin Ali. Boken rørte meg veldig, den gav meg nydelige bilder og den fikk meg til å tenke på alle skjebner og fabelaktige historier som finnes, og at om vi bare er nysgjerrige nok på andre mennesker kan få oss fine overraskelser. Denne mannen fikk utgitt sin fortelling, og bra er det.
Herunder må jeg også trekke fram Sandra Lillebø sin bok Tingenes tilstand, hun mener jeg representerer noe sjeldent.

Av bøker som lærte meg mye, vil jeg trekke fram Skjermhjernen og Ekko

Det er likevel 2 som topper min liste over gode leseopplevelser i år, den ene er den samme som Lillvi trekker frem og av samme grunn, Slaktehus-5. Vonnegut blir nok også den forfatteren jeg vil lese mer av.
Den andre er Narsiss og Gullmunn av Hermann Hesse. Når det gjelder denne boken, har jeg egentlig ikke helt klart for meg hva som traff så inderlig, men jeg har forsøkt å gjøre rede for det i en omtale.

Til sist vil jeg bare takke for ditt initiativ Randi og for andres innspill, og ønske alle et godt leseår.

Selv takk for at du bidrar til å gjøre tråden spennende og inspirerende. Herman Hesse boken du nevnte er herved satt på ønskelisten.

Veldig kjekt å lese at de beste gamle er bøker vi har lest sammen i lesesirkelen.
Veldig med enig med valget :)

Skal forresten lese Nervøse tilstander i år. Gleder meg at du tar den fram som årets beste utenfor allfarvei :) Gleder meg til å lese den.

Ikke så lett å velge ut de beste - det har vært en del i år:
Ian McEwan: Lessons (Leksjoner på norsk) - vil lese mer av ham
Cormac McCarty: The Passanger (Passasjeren).
Karin Smirnoff: Jeg dro ned til bror og Jeg dro opp til mor
Pedro Carmona-Alvarez : Chiquitita
Kerstin Ekman: Løpe ulv
Julian Barnes: Livets nivåer
Haruki Murakami: 1Q84
m.fl.

JJeg setter pris på lesesirkelen fordi vi leser variert, og når man diskuterer en bok så blir den også gjerne sterkere ettersom andres lesninger kan være med å åpne flere nyanser av boken.

Jeg har også lest Ian MC Ewans´ Leksjoner (litt lat, så det blir gjerne lesing på norsk) i høst. Har lest flere av ham tidligere og vil sterkt anbefale både Lørdag, Amsterdam og ikke minst Omforlatelse

Takk for tips
Er allerede i gang med Amsterdam.
Skal kikke på de andre du nevner også, Randi

En fin tråd, takk Randi! Morsomt å mimre litt, og jeg finner flere fine tips. Jeg kom på at jeg på denne tiden i fjor var nokså lesetrett. Det rettet seg fort da jeg la ut en etterlysning her etter inspirerende bøker! Flere av disse leste jeg med stort utbytte. (Beklager at jeg ikke husker hvem som tipset om hva.) Jeg leser stort sett etter innfallsmetoden og holder meg mye til eldre forfattere. I alt 35 bøker, det er omtrent det nivået jeg ligger på.

Forfatter jeg vil lese mer av
Jeg gjenoppdaget Selma Lagerlöf etter et tips om hennes trilogi Löwenskölds ring, Charlotte Löwensköld og Anna Svärd. En slektskrønike fra begynnelsen av 1700-tallet frem til midten av 1800-tallet, som jeg likte svært godt. På årets siste dag fullførte jeg hennes Fire julefortellinger, et beroligende avbrekk fra den brutale litteraturen jeg leste da.

Årets overraskelser
Strengt tatt lar ikke Kurt Vonneguts Slaktehus 5, eller Barnekorstoget seg sette i bås. Overraskelsen ligger i bokens originalitet, de mange lagene og måtene å lese den på. Her kom Bokelskere.no virkelig til sin rett. Så mange kloke og interessante innspill ga et betydelig økt utbytte. Rystende og tankevekkende lesing og dessverre fortsatt høyst aktuelt.

En annen overraskelse, av et ganske annet slag, var Åse Elstads Kystkvinner i Norge. Bakgrunnen for at jeg leste den, er at jeg har blitt så gammel at jeg har begynt å «forske» i min egen slekt. Nesten hele min farsslekt er fra Lofoten og Vesterålen. En imponerende bok som viser med all tydelighet hvordan kvinnenes arbeid, kunnskaper og erfaringer har vært avgjørende for kystsamfunnenes overlevelse.

Årets viktigste lærdommer
Høsten har jeg viet til palestinernes historie. Jeg kjenner mye av den fra før, men de grusomhetene dette folket utsettes for i disse dager, fikk meg til å gå dypere inn i materien. Jeg har lest en blanding av sakprosa og skjønnlitteratur, sjangere som har utfylt hverandre på en opplysende måte. Skjønnlitteraturen gir kjøtt og blod til sakprosaen. Peder Martin Lysestøls Palestinerne, historie og frigjøringskamp regnes fortsatt som selve standardverket på området. Boken starter flere tusen år tilbake i tid og går frem til 1973. Odd Karten Tveits Palestina, Israels ran, vårt svik handler i hovedsak om tiden fra etableringen av Israel i 1948 og frem til august 2023. Den israelske historikeren Ilan Pappes Ti myter om Israel, gjør som tittelen tilsier, slår grundig hull på ti grunnsetninger i Israels fortelling om seg selv. Innimellom disse leste jeg Adania Shiblis En liten detalj, som gir levende og skremmende bilder fra Negev-ørkenen i 1949 og Palestina/Vestbredden i dag. Nå har jeg begynt på Elias Khourys Solens port, en slags palestinsk 1001-natt. Her er vi er i et israelskokkupert Galilea (området opp mot grensen til Libanon) i tiden etter 6-dagers krigen i 1967. Til sammen gir dette meg et bredt bilde av det palestinske folket.

Utenfor allfarvei
Her vil jeg trekke frem Sommerstykke av Christa Wolf og Gjenferdet av Alexander Wolf. Begge spesielle og gode bøker. Sistnevnte kunne jeg ha tenkt meg å gjenlese sammen med noen.

Fine leseopplevelser du har hatt, jeg merker meg Kystkvinner i Norge, den føles som et «must». Jeg har vokst opp blant disse et godt stykke lengre nord enn din slekt og har alltid følt på beundring for disse.
Jeg har også lest Gjenferdet av Alexander Wolf i år, og leser den gjerne igjen sammen med deg (og andre) om du ønsker. Jeg legger inn et forslag om å lage en POP-UP lesesirkel, som kun tar for seg denne boken, kanskje noen flere hiver seg på :)

Den boka har jeg lyst å lese, og melder meg på :)

Jeg er med!
Tusen takk for en hyggelig melding.

Takk for en god gjennomgang av ditt leseår. Jeg skjønner at jeg bør sette Kurt Vonnegut på leselisten. Alexander Wolf sin bok kunne være et godt forslag til lesesirkelen, jeg elsket også den boka. (Jeg vet du egentlig ikke er med lenger, men du kan jo gjøre en gjesteopptreden).

Først må jeg si meg enig med deg i anbefalingen av Claire Keegans Småting som dette, men siden jeg leste den i desember 2022 så kommer den ikke med i min «selvangivelse» denne gang.

Av oversikten her på Bokelskere ser jeg at jeg har lest 49 bøker i løpet av året. Jeg har lest etter innfallsmetoden, og mye har blitt norsk. Jeg har latt meg friste av nye bøker, og likte blant annet Gjestene av Agnes Ravatn og Etterklang av Helga Flatland veldig godt. Begge har et veldig godt språk og serverer historier med både humor og driv, synes jeg.

Utenfor allfarvei?
Det har blitt flere grafiske romaner (som noen også vil kalle tegneserier), og jeg kan varmt anbefale disse tre:
- De ukrainske notatbøkene av Igort
Den viser historiene til ukrainere og deres familier i dramatiske perioder på 1900-tallet, bl.a. Holodomor (det sovjetiske folkemordet på ukrainerne).
- Survilo – mormors historie om livet under Stalin av Olga Lavrentjeva
- Heimat – et tysk familiealbum av Nora Krug, hvor hun prøver å finne sannheten om sin families historie under andre verdenskrig.

Fra sikre kilder - fortellinger av Per Schreiner. Dette er små fortellinger som framstår som dokumentariske, men som omslaget sier er en lek med sannhet og løgn. Kortfattet og elegant.

Årets positive overraskelse
Før plogen din over de dødes knokler av Olga Tokarczuk. Denne hadde jeg i utgangspunktet ikke så lyst til å lese, men den ble valgt i en boksirkel jeg deltar i. Heldigvis – ellers ville jeg ha gått glipp av en god leseopplevelse! Jeg synes Torill Revheim oppsummerer boka veldig godt i sin kommentar her inne: … en mørk feministisk komedie, en eksistensiell fabel, en hyllest til poeten William Blake og et mordmysterium.

Litt av hvert
Elizabeth Strout er en av mine favoritter, og jeg likte også hennes siste bok, Lucy ved havet, godt.

Karin Smirnoff var et nytt bekjentskap for meg, og jeg leste hennes trilogi om Jana Kippo. Hun har en særegen skrivestil, men det går overraskende greit å venne seg til at det ikke er store bokstaver og punktum. Historien er voldsom. Jeg likte den første boka, Jeg dro ned til bror best, mens de to andre etter hvert framsto litt vel karikert, etter mitt syn. Men uansett verd å lese alle tre.

Et lite liv av Hanya Yanagihara.

Essaysamlingen De små dyder av Natalia Ginzburg. Det er en samling av tekster hun skrev mellom 1944 og 1960. Hun skriver bl.a. om en periode i eksil i Abruzzo – noe som inspirerte Per Petterson til hans bok Mitt Abruzzo.

Fin oppsummering. Det ser ut som du har vært innom litt av hvert. Jeg ble nysgjerrig på de grafiske romanene du har lest, og setter den opp på leselisten.

Hmm...eg har ikkje oversikt over alle bøkene eg har lese, men skal prøve:

Eg har kanskje lese mellom 20-30 bøker. Litt usikker. Eg har lese romanar, novellesamlingar, barnebøker og sakprosa.

I kategorien romanar, og frå litt tilbake i tid, kan eg nemne Stormfulle høgder, Jane Eyre, Brødrene Karamazov og Madame Bovary. Alle desse var veldig bra!

Andre romanar eg har lese er mellom anna Tollak til Ingeborg, Vardane, Vintertrang, Min elskede Poona, Inn i ilden, Glødepunkt, Ingen må vite, Raudt støv, Ulvepuls og Jonas Eckel.

I kategorien utanfor allfarveg kan Ulvepuls passe inn. Vakker bok der vi følgjer ein ulveflokk gjennom eit heilt år, og får oppleve verda frå deira stad. Eg synes det er altfor lite bøker, og eg skjønar ikkje kvifor, skrivne frå dyr sitt perspektiv. Vi deler jo jorda med millionar av andre skapningar! Eg synes Tore Kvæven har gode skildringar frå dyreperspektiv, også i den nye romanen Raudt støv

Nokre novellesamlingar eg har lese:
Og alle ting vert nye, Slutten på historia og Ingenmannsland, alle tre novellesamlingar frå ulike forfattarar utgjevne av Samlaget.
Eg rissa desse runene. Veldig bra og interessant med noveller som kvar av dei tek utgangspunkt i faktiske runepinnar frå vikingtid og middelalder, og diktar vidare og fortel historia rundt.

Sakprosa:
Fossekallen. Veldig interessant bok om nasjonalfuglen vår.
Insektene i hagen. For alle som er glad i insekta rundt oss.
Stjernejeger. Om jakta på mikrometeorittar.
Stjernebildene: Stjernenavn og himmelmyter fra Syndfloden til vår egen tid.
For alle som er interessert i stjernehimmelen.

Barnebøker:
Høyt over husene. Veldig vakker bok om ein einsam, introvert heisekranførar som har flytta inn i styrhuset på heisekranen.
Bjørkebokstavar. Vakkert om ei lita jente på ein gard som er nært knytt til naturen.

God lesnad 2024!

En artig og nyttig tråd som får meg til å tenke over hva jeg har lest i året som gikk. Først og fremst, - jeg har ikke lest så mange bøker, bare 15! Jeg har alltid vært en sakte-leser, og nå er jeg blitt så gammel at jeg plutselig dupper av når jeg leser, - jeg kan ikke lese om kvelden lenger! Det er noe med at når jeg setter meg ned med en bok, så koser jeg meg sånn, og da kjenner jeg varmen og kosen bre seg i kroppen, - og så sovner jeg!

Jeg har nok ikke noen direkte plan for lesingen min, - den skjer con amore, og det er lite av utenlandsk eller nyskapende litteratur blant årets bøker. Der kan jeg visst bare krysse av for at jeg likte første bind av danske Solvej Balles bok «Om utregning av romfang» veldig godt, - jeg ble helt henført, men har likevel ikke fortsatt på bind to. En annen utlending jeg setter stor pris på, er islandske Jón Kalman Stefánsson, og jeg leste «Stjernenes knitring» med stor glede. Det fremgår jo av dette at jeg ikke beveger meg så langt ut i verden, når dansk og islandsk litteratur blir kategorisert som utlenlandsk!

Jeg innledet året med å gjenlese de fire bøkene om Olav Audunsson av Sigrid Undset. Jeg liker meg i middelalderen, og leste senere Mona Ringvejs «Dronning Ingerids land» fra borgerkrigstiden på 1100-tallet. Hun benytter seg av kildene på en ny og spennende måte, og boken ga meg et helt nytt syn på kvinnenes, det vil si dronningenes, rolle generelt og på kong Sverre spesielt, - fascinerende! Det er definitivt en bok som kvalifiserer for å komme blant mine «Årets beste utenfor allfarvei». Den deler plassen der med «Kjærlighetsbrev» av Tone Selboe. I den gjengir hun deler av korrespondansen mellom kjente par, som Camilla Wergeland/Jonas Collett og Amalie og Erik Skram med flere. I disse brevene kommer vi under huden på den tids kulturpersonligheter, samtidig som forfatteren kommer med sine observasjoner og setter brevene inn i større sammenhenger, - virkelig interessant!

Det er viktigere med kvalitet enn kvantitet, og ikke minst å kose seg med det man leser. Jeg har faktisk lest alle de tre «romfang»- bøkene som er oversatt til norsk (litt latskap for de kunne jo egentlig vært lest på dansk). Jeg likte den andre best. Den første synes jeg ble litt monoton på slutten. Mens i den andre kom det ny energi, og hovedpersonens jakt etter årstider i denne var fantastisk og tankevekkende. For øvrig må vi ikke bli så verdensvante at vi ikke leser våre naboer.

Takk for gode tips og refleksjoner.

Takk for at du laget denne tråden, det er alltid veldig fint å kunne kikke over og reflektere over leseåret!

2023 har vært et bra år. Målet er å få lest ca. 40 bøker i året, og i år har det blitt 61 (62 i fjor, så ganske jevnt). Av disse er 20 krim, ca 25 er romaner, noen noveller, noen biografiske bøker, noen skuespill og noen barnebøker. 20 av bøkene er skrevet av norske forfattere, ellers ble det forfattere fra 15 forskjellige nasjoner totalt. Flere verdensdeler er dekket: Europa, Nord-Amerika, Asia, og Australia. Den eldste datoen på noe jeg har lest i år er Shakespeare En Midsommernatts Drøm fra 1595. Ellers er det noen bøker på 1920-30-tallet. Du nevner Fosse. Her har jeg lest 3 bøker i år. Jeg har også lest bøker fra Nobelprisvinnerne Annie Ernaux og Kazuo Ishiguro.

Årets beste bøker:
Ny oppdagelse for meg:
Elisabeth Strout. Hennes bok Jeg heter Lucy Barton fikk terningkast 6, og jeg leste to andre bøker om Lucy Barton i samme åndedrag. Neste år skal jeg lese den foreløpig siste boka om Lucy Barton, pluss Olive Kitteridge.
Hjertevarm og hjerteskjærende:
Tirsdager med Morrie, av Mitch Albom. Også terningkast 6.

Krim:
Her har det blitt mange gode i år, med terningkast 5. Jeg oppdaget en norsk forfatter jeg ikke hadde lest noe av før, Trude Teige. Jeg leste hennes tre første bøker om Kajsa Coren så og si i en jafs, og gleder meg til å kjøpe og lese de neste fire!

Dette var min litterære selvangivelse for 2023. Det kan hende jeg redigerer inn noe mer hvis jeg kommer på noe som burde vært med.

Det er en imponerende mengde bøker, og god spredning. Det er spennende å å kunne lese variert og gjøre nyoppdagelser.