Boken reiser store spørsmål – om svik, skyld, forsoning og tilgivelse. Om personlig ansvar og samfunnsmessig ansvar.
Du skriver Harald: Kan vi noensinne gjenopprette forhold til dem vi har såret dypt?
Jeg blir sittende og tenke: Hvem er det som har sviktet, såret, som er skyldig(e).
Noe av det som gjør denne romanen så gripende god, er Oates evne til å fortelle historien ut fra de involvertes perspektiv. Hun lar oss kjenne hva de føler, se hvor ulikt de reagerer, forstå hvorfor de handler som de gjør. Hun trekker oss inn i deres dilemmaer. For å gå tilbake til ditt utgangspunkt Harald, det er mange som sårer hverandre dypt i denne grufulle historien.
Skal jeg påpeke én (mulig) svakhet er det at Oates ikke går dypere inn i begrepet tilgivelse. Jeg røper vel ikke for mye når jeg sier at boken avsluttes med en bønn om tilgivelse. Men hva ligger egentlig i det? Og er det så opplagt hvem som skal tilgi hvem?
Etter nå å ha lest boken, har jeg lyst til å gi din omtale en stjerne til. Den er meget presis og god. Tusen takk for din anbefaling! En soleklar 6-er fra meg.
Det gleder alltid en bokelskers hjerte å finne en ny favorittforfatter.
Viser 1 svar.
Takk for hyggelige ord og gode kommentarer spesielt til det problematiske ved forståelsen av tilgivelse og forsoning hos Oates. Det er nå seks år siden jeg leste Kartago; jeg skal derfor ikke føye noe mer til det jeg har alt har skrevet. Men det er jo fantastisk at Joyce Carol Oates fortsatt skriver gode bøker lenge etter å ha passert åtti.