Bokelskere.no

I andre valgomgang har vi to bøker som begge ligger på terningkast 6 hos oss, og er plukket ut i Verdensbiblioteket. Jeg har ikke lest noen av dem.

Vil forslagsstillerne, eller gjerne andre, argumentere for «sin» bok – til hjelp for oss som nå ikke vet hva vi skal stemme.

Her går det vel mest på helt usaklige argumenter: Jeg tilbrakte nettopp to uker på Kreta, og tidlig i ferien mottok jeg værvarsel fra turoperatøren, som meldte at uværet "Zorba" var på veg i retning av oss. Heldigvis var det lenger nord han herjet, så den eneste Zorbas vi opplevde, var ekkoet fra sekstiåras syrtaki, som fremdeles spilles både her og der i turistområdene. Men navnet ble sittende fast i bevisstheten helt til jeg kom hjem og oppdaget at det skulle nomineres ny bok her i lesesirkelen. Det tok jeg konsekvensen av.

Litt mer saklig anbefaling:
Kazantzakis skrev romanen i 1946. Hovedpersonen er en forfatter i midten av trettiåra. Han treffer på den betydelig eldre Alexis Zorbas i Pireus. Zorbas har levd et omskiftelig liv og sier ja til å bli med til Kreta for å starte gruvedrift.

De lever enkelt, jobber i gruva, prater med folk i byen, forelsker seg, nyter vin og dans og sover gjerne på stranda med stjernehimmelen som tak. Sentralt i boka står samtalene mellom den yngre og den eldre, erfarne mannen om eksistensielle spørsmål. Zorbas har fortellinger og meninger om det meste: livet og døden, mandighet, seksualitet og kjærlighet, religion, nasjonalisme … Det er ikke sikkert den som er mest belest, lever det beste livet.

Jeg tror romanen kan gi godt grunnlag for diskusjoner om f.eks.

• livskvalitet
• individualisme/fellesskap
• vennskap
• kvinnesyn
• forfatterens sympatier

Jeg har forresten besøkt Kazantzakis' gravsted utenfor Heraklion. Der står det:
Jeg håper ingenting. Jeg frykter ingenting. Jeg er fri.

Hei, Marit!
Kjente ikke til denne gravskriften. Men den får meg straks til å minnes et (fritt?) sitat fra Zorbaz:
I slutten av første kapittel sier Zorbas vitterlig (siterer):
------" **Du må være klar over at jeg er en mann når det gjelder slike saker "
" En mann ? Hva mener du med det ?"
" vel - fri mener jeg "

Hei, Rolf! Hyggelig å se deg igjen her - du har hatt en lang pause!

Jeg tror Zorbas hadde en langt mer jordnær tilnærming til begrepet "frihet" enn Kazantzakis. Etter det jeg kan forstå, er Kazantzakis' utsagn et uttrykk for hans ateisme: Han trengte verken å frykte eller å håpe på et (bedre) liv etter det jordiske, og kunne derfor føle seg fri.

Hei, Marit!
Meget hyggelig (og smigrende) å se at noen har merket ens fravær her på nettstedet. Kikker innom en sjelden gang. Føler jeg ikke har så mye å bidra med for tiden. Men det er vanskelig å være taus og spontan samtidig.
Kan ikke diskutere om Zorbas er jordnær nok for det jeg legger i begrepet. Når det gjelder frihet så husker jeg det ordet forekom på en rekke steder i boken, helst- om ikke hele tiden- fra Zorbas' munn. Filmen Zorba (uten s i enden av navnet) med undertittelen "The Greek" husker jeg best for musikken. Og for frihetkjemperen , komponist og politiker Theodorakis . Boken virker for meg som langt bedre enn filmen. Bokelskere flest vil like boken, om de ikke vil elske den. Kasantzakis fremstår for meg som en av de virkelig store "ord"-kunstnere. For all del, døm ikke boken ut fra filmen, blir mitt råd. Boken har dessuten fremdrift, mens filmen var en mer stillestående affære. Men dette er bare min mening. Tror nok jeg kommer til stikke innom av og til for å overvåke kommentarer fra en felles lesing av den. For dem som eventuelt ikke har sett filmen , ligger den i sin helhet på You Tube. Men til disse vil jeg si: Les boken først ! Igjen bare min menigmanns-mening.
Marit: Hyggelig å se at du og flere av de "gamle" gode fremdeles er meget sterkt oppegående i dette Forum!

Jeg har også merket ditt fravær, Rolf, du er en god representant for seniorklassen her på dette nettstedet ;-)

Tusen takk for dine gode ord, Eivind.

Dere gjør det sannelig ikke enkelt for en tviler! Takk skal du ha.

Jeg så jo filmen i min pure ungdom. Men ikke mye sitter igjen annet enn Anthony Quinns og …? dans på stranden til Mikis Theodorakis’ uforglemmelige musikk. Et absolutt interessant valg.

Skulle gjerne hatt en ekstra Godt sagt-tast til Kazantzakis' gravstein. Mener jeg har hørt det før. Noen som vet hvem som står bak utsagnet? Er det Kazantakis?

Noen som vet hvem som står bak utsagnet? Er det Kazantakis?

Tja - da sparket du i gang nysgjerrigheten min også, Lillevi. Så vidt mine nettsøk har bragt på det rene, var det Kazantzakis' egne ord. (Du har kanskje søkt deg frem til samme konklusjon?)

Se for eksempel her: Urban Dictionary om Nikos Kazantzakis

Eller her: iLovePhilosophy - diskusjon om sitatet

Tusen takk! Et utsagn absolutt egnet for debatt. Kanskje noe for lesesirkelen.

Akkurat nå står jeg og et barnebarn overfor viktigere problemstillinger - klassifisering av fjellplanter til et herbarium :-)

Som lyriker kan en trenge botaniske referanseverk.
Fant et sorteringsredskap som kan ha interesse i endel anvendelser:

engelsk - - - svenska - - - deutsch

Trenger planteriket et rettsvern mot urettferdig botanisering?

om f.eks. noen skulle ha indikert at jeg så palmatisektert ut
i ansiktet, eller biflabellert
kunne jeg botanisere ut graden av denigrativitet /
diskomfitasje i asseverasjen.. ( nødbrems )

her barberes

:) (Driver man med herbarier i våre dager? Jeg vet at min far laget et slikt i sin skoletid, og vel også mine eldre søsken - men på min skole var den praksisen forlatt. Men barnebarnets herbarium er kanskje et familieprosjekt?)

Niks! Dette er en oppgave i biologi, siste år på videregående. Og jeg skal love deg at det ikke var enkelt. Små fjellplanter som var presset før de ble klassifisert (det siste en tabbe/forglemmelse selvsagt, og det var her mormor kom inn i bildet :-)

Ang. håp, som er et litterært moment i denne tråden, dukket et fint sitat av vår felles kjære Britt Karin Larsen tilfeldig opp: " … kanskje bør ikke alle behov stilles i et menneskeliv, kanskje er det best å ha en lengsel, et håp i behold …"

(dette fordi Parrot ga det en stjerne.)

Visst er det Kazantzakis!
Og den unge mannen ble spilt av Alan Bates. Akkurat passe naiv og forsiktig.

Jeg forsøker å ta utfordringen din, Lillevi.

Hovedargumentasjonen: klassikeren som ble aktuell gjennom diskusjonen om det er greit å lese Lolita etter mee too.

Lolita er og har hele tiden vært en kontroversiell roman på grunn av sin tematikk med et forhold (eller skal jeg si «forhold»?) mellom en middelaldrende mann og en ung jente. Like fullt verserer den på mange lister over de beste og mest innflytelsesrike bøker i den 20-århundre. Romanen er en stilistisk nytelse å lese, selv om tematikken er ubehagelig og tabubelagt.

Her er det mange ting å diskutere:
- er dette en erotisk roman? (På de norske wikipediasidene er den klassifisert som det)
- er det kjærlighet eller overgrep?
- fortellerens troverdighet

Ettersom det sikkert er 20 år siden jeg leste den, låner jeg ordene fra dette fine intervjuet i bokklubben!

En delvis digresjon, men dog: Boka Ung Jente, Voksen Mann fra 2013 av Eline Lund Fjæren er etter mitt syn den norske boka som kommer nærmest Nabokovs Lolita.

Du argumenterer godt for forslaget ditt, takk skal du ha, Randi.

Å lese ubehagelige bøker som røsker opp i en, kan være en nyttig øvelse. Du skriver: «Hovedargumentasjonen: klassikeren som ble aktuell gjennom diskusjonen om det er greit å lese Lolita etter mee too». Uten å foregripe begivenhetene er mitt spontane svar: selvfølgelig. Kanskje ekstra viktig.

Jeg kommer til å lese begge disse bøkene, men hører gjerne flere argumenter før jeg stemmer! Intervjuet venter jeg med å lese til jeg har lest boken. Fikk raskt inntrykk av at det forteller mer om boken enn jeg ønsker å møte den med.

Vanskelig valg.
Jeg har stemt på Fortell, Zorbas, fortell, først og fremst fordi det er svært lenge siden jeg leste den. Om jeg husker rett er det en svært humørfylt og livsglad roman.

Lolita har jeg nettopp lest. Egner seg ypperlig til felleslesing. Kan nok bli ganske mye diskusjon om den og dens tema.