Absolutt.
Denne boka fikk bli med på ferie i Danmark. Jeg tenkte det passet bra. Men midtveis i boka ble dystopien for dyster; dette er ikke lettbent sommerferielektyre.. så jeg byttet til Olav B. Müllers "Kjedet enebolig - rapport fra provinsen" (den var både gjenkjennelig og morsom), etterfulgt av Daphne de Mauriers "The birds" (den som inspirerte Hitchcock til filmen med samme navn), før jeg ble klar for den danske borgerkrigen igjen. Det var i grunnen fint å ha normaliteten fra "Kjedet enebolig" i bakgrunnen mens den danske ble lest.
For altså. Fyren har levd i 475 år og så er det dette vi får!? Dager fylt med sex, gourmetmat, reising, kjæledyr, absurde historier. Leonora. Geoff. Ukentlige injeksjoner av stamceller fra fostere. Den første krigen. 28 år gammel får han en sønn. Sønnen og sønnens mor nevnes såvidt i forbifarten.
Hva sier dette om hva det gjør med et menneske å bli 475 år gammel? Rettere sagt, hva gjør det med et styrtrikt menneske å være udødelig og evig ungdommelig, og steril attpåtil?
De blir degenererte og kyniske, gjør de ikke? Moralsk fordervede. Liker dyr bedre enn mennesker. Lever i minnene. Lever for nytelsens skyld. Lever på lik. De blir som dyr. De blir verre enn dyr. Mens dyrene blir menneskelige.
Samfunnsutviklingen i århundrene etter krigen får vi vite lite om. Hvordan er verdensordenen. Hvordan er levevilkårene for de vanlige dødelige? (Hva tenker forresten dere om det?) Krig nummer to; den som kom etter innføringen av stamcelleprogrammet, er han ikke interessert i å fortelle noe om. Den store oversvømmelsen nevnes i en bisetning. Den som antagelig tok med seg Øresundbroen i år 2200? De eldgamle rike, de levende døde, de har meldt seg ut av samfunnet og lever i nytelse på siden av det. Ubehaget ligger i bakgrunnen et sted og murrer, men er behagelig bedøvd vekk.
Men - er det ikke nettopp slik vi lever våre liv her i det rike nord? Hvis vi skulle skrive en roman om vårt liv, ville det ikke nettopp bli en fortelling om apati og nytelse i en kjedet enebolig? Hva sier det om oss lesere dersom vi liker historiene best i borgerkrigsboka.....historiene som de udødelige underholder seg med. Liker vi alle historiene like godt? Noen av dem er bestialske, groteske - er dette underholdning nå? "Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide" (side 161). Colling Nielsen lurer oss ut i hengemyra.
Romanen slutter der den starter. I en.... drøm? Betyr det noe?
