Bokelskere.no

Dette var en merkelig bok!!! jeg syntes den handlet så lite om borgerkrigen. jeg skjønner det en her sa, at det er vanskelig å få tak på hva den handler om. For det spriker. Det er mye absurd her. jeg ler når jeg gjenforteller det til andre, det er morsomt i ettertid, men da jeg leste det var jeg mer sånn... hæ?... :-)

Det er så mye å ta tak i... Gir språk bevissthet om egen person? hvis en hund lærer å snakke, blir den da selvbevisst? er den ikke det før menneskespråket kom?
er det etisk at de rike kan betale og leve i mange hundre år, uten å bidra til samfunnet?
Sier boken, i all sin absurditet, noe om vårt samfunn i dag?

Absolutt.
Denne boka fikk bli med på ferie i Danmark. Jeg tenkte det passet bra. Men midtveis i boka ble dystopien for dyster; dette er ikke lettbent sommerferielektyre.. så jeg byttet til Olav B. Müllers "Kjedet enebolig - rapport fra provinsen" (den var både gjenkjennelig og morsom), etterfulgt av Daphne de Mauriers "The birds" (den som inspirerte Hitchcock til filmen med samme navn), før jeg ble klar for den danske borgerkrigen igjen. Det var i grunnen fint å ha normaliteten fra "Kjedet enebolig" i bakgrunnen mens den danske ble lest.

For altså. Fyren har levd i 475 år og så er det dette vi får!? Dager fylt med sex, gourmetmat, reising, kjæledyr, absurde historier. Leonora. Geoff. Ukentlige injeksjoner av stamceller fra fostere. Den første krigen. 28 år gammel får han en sønn. Sønnen og sønnens mor nevnes såvidt i forbifarten.

Hva sier dette om hva det gjør med et menneske å bli 475 år gammel? Rettere sagt, hva gjør det med et styrtrikt menneske å være udødelig og evig ungdommelig, og steril attpåtil?
De blir degenererte og kyniske, gjør de ikke? Moralsk fordervede. Liker dyr bedre enn mennesker. Lever i minnene. Lever for nytelsens skyld. Lever på lik. De blir som dyr. De blir verre enn dyr. Mens dyrene blir menneskelige.
Samfunnsutviklingen i århundrene etter krigen får vi vite lite om. Hvordan er verdensordenen. Hvordan er levevilkårene for de vanlige dødelige? (Hva tenker forresten dere om det?) Krig nummer to; den som kom etter innføringen av stamcelleprogrammet, er han ikke interessert i å fortelle noe om. Den store oversvømmelsen nevnes i en bisetning. Den som antagelig tok med seg Øresundbroen i år 2200? De eldgamle rike, de levende døde, de har meldt seg ut av samfunnet og lever i nytelse på siden av det. Ubehaget ligger i bakgrunnen et sted og murrer, men er behagelig bedøvd vekk.

Men - er det ikke nettopp slik vi lever våre liv her i det rike nord? Hvis vi skulle skrive en roman om vårt liv, ville det ikke nettopp bli en fortelling om apati og nytelse i en kjedet enebolig? Hva sier det om oss lesere dersom vi liker historiene best i borgerkrigsboka.....historiene som de udødelige underholder seg med. Liker vi alle historiene like godt? Noen av dem er bestialske, groteske - er dette underholdning nå? "Sannheten er at mennesket er et sadistisk vesen, et absurd dyr, som finner dyp og uforfalsket glede i å se andre lide" (side 161). Colling Nielsen lurer oss ut i hengemyra.

Romanen slutter der den starter. I en.... drøm? Betyr det noe?

Deeeeam, du legger ikke noe imellom! Haha! Veldig bra.

Jo, det er jo nettopp sånn vi lever. Som rike nytere og forbrukere. Som bare vil være komfortable.

Eg har tenkt litt i same bane som deg, men du har nok tenkt enno eit stykke lenger. Som deg så stussa eg på at boka inneheld såpass lite om tida etter revolusjonen, og ikkje minst på den nær totale mangelen på skildringar om korleis dei som stend utanfor stamcelleprogrammet har det. Og at desse priviligerte gamlingane ikkje finn på noko meir nyttig å bruke tida på er også smått underleg.

Men at romanen kunne vere eit bilete på vårt eige priviligerte hjørne av verda slo meg ikkje før du nemnde det. Interessant innspel. Må tenke litt meir på dette.