Bokelskere.no

Vi er i ei fjern framtid, der menneska har fjerna seg frå naturen og underkasta seg eit regime basert på rein matematisk logikk. Ingen har namn, berre eit ID-nummer. Alle har uniform. Samfunnet er uhyre transparent, i bokstaveleg forstand, i og med at alle bygningar er laga av eit gjennomsiktig glas-liknande materiale. Og systemet har full råderett over individa, mellom anna er «primitive» behov som seksuelt samkvem regulert på minneleg måte, utan at konstellasjonar av typen «familie» treng å oppstå.

Her møter ein D-503, ein trufast slitar for systemet og sjefskonstruktør for det fantastiske romskipet «Integralet» som snart er ferdig. Men så blir han merksam på den mystiske I-330, etter kvart fascinert av henne, og til og med lokka til å gi seg ut på ulovlige aktivitetar som å finne ut av kva som er på den andre sida av muren som omkransar byen dei bur i. Her ligg det an til konflikter på fleire plan.

Ein kan kanskje hevde at denne boka, som kom ut på 1920-talet, er mellom dei mest innflytelsesrike i å forme dystopi som litterær genre, i og med at den virkar å ha vært inspirasjonskjelde for meir kjende verk som 1984 og Brave New World. Boka var oppe til felleslesing i den dystopiske lesesirkelen, det var delte meiningar om kor god den var. Sjølv likte eg den godt, terningkast 4 var kanskje litt strengt, det skuldast nok først og fremst ein del sekvensar av draume- eller mareritt-aktig karakter som eg sleit litt med å forstå. Men for den som er glad i gamle sci-fi og dystopi-bøker så meiner eg likevel denne boka bør vere obligatorisk lesing.

"Det er fjerne tider han spår om!"

Dette skriftet som skal være oldefar til alle
fremadskuende uferdssyner med brodd
mot tendenser
i en liksom fjernt fremtidig samfunnsordning - -

Kamerat Zamfundjatil vil antas å interessere flere enn bare
venner av "gamle sci-fi og dystopi-bøker" :

den stadig aktuelle gyldighet av det bedre fra
hele denne litteraturgenren
virker 'totalt' innlysende for de mange som ikke
er verre fulltids eventyrland-patrioter
enn å orke å gjøre bruk av allsidig velorientert
nyhetsstoff --
_

Etter kort kommentar -her- har en begynt å sanke inn
noen leselenker til temaet:
Dystopi, hva slags redskap -- og hvordan forstår leserne det.

Funn som får tåle å nevnes :

"You might be having a perfectly happy life, in a world full of
perfectly happy people —
happy, that is, because a horrible and painful secret is what truly
makes your idyllic lives possible.
In a False Utopia like yours, all that bliss comes at a terrible cost."

'Er du virkelig dystopi-rammet?' - god dose tenke-tygge stoff.

=

"Can we hope for a better world?
Many American writers envision the upcoming world, but their novels are
full of skepticism and fears. / /
..passed on to postmodern dystopia is the use of
language as an instrument of oppression by the totalitarian state. "

'Dystopian Turn' - by Dennis Greef

=

"Why are people drawn to such dark visions of the future?
Could it be that a gnawing acknowledgment of the gritty truth about human
nature lies behind these fictional stories? / /

..problems in this world but their hope is that,
"through human effort, we can make things better".

David Brickner - 'truth behind fiction'

=

we’d want to focus on futures more rosy. I mean, what happened to our
belief in utopia, the one where we’d cure cancer, stop nuclear war,
stop fighting, and evolve? - Frankly, it got boned by reality. / /

There isn’t enough silicone on earth to keep us from sagging —
physically and morally. / /

Dystopia is an admission of depravity.
We are the anti-Midas: Everything we touch rots.
The bigger our contribution, the more pervasive the decomposition.

Mike Duran tar tak i dystopiens spøkelse

Denne lærde bok er nå også et reelt dystopi-prosjekt,
som 'essaysamling' er den ikke fiksjonelt ment i det hele tatt.

PS
Nevnte oldefarskap kan ev. utfordres av de som kjenner
profeti-skriftene i GT, den oppr. jødiske bibel
som inspirerte så mange diktator-keisere til å trampe ned
og utslette alle etterkommere av det folk som hadde boken
til betrodd eie.
Men det var da vel eldgamle tider slikt ble spådd om...?

I våre fredskronte dager er det vel ingen spor
av slike fortsatte planer,
tanker om folk som må utslettes innen "det kan bli fred"?

ugh, der kan hende vi risikerer at det vokser fram sjel
i oss.
Kan det stå helt bra til, da ?

_