Bokelskere.no

Leseperiode: juni 2017

Denne tråden brukes til innlegg og diskusjon om boken
Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino.

Alle som ønsker kan skrive innlegg og kommentere.
Det er anledning til å diskutere andre relevante emner.

Andre tråder:
Lesesirkelens hovedtråd
Valg av Nv6

God sommer!

VELKOMMEN TIL FELLESLESING OG DISKUSJON.

Jeg er i gang etter en treg start. Både fordi jeg måtte vente på den på biblioteket og fordi jeg har grudd meg litt til å ta fatt på den. Jeg fryktet vel egentlig den reaksjonen flere har kommet med: dette ble for springende, lite medrivende og stakkato.

Til min overraskelse likte jeg starten og ble dratt inn i flere av sidefortellingene. Men jeg har slått fast at det ikke er strandlektyre, til det blir den for springende! Jeg har kommet ca halvveis, men tror jeg må legge den vekk til jeg ikke lenger må plages med bølger som slår, sol som stekes og vinglass som må fortæres!

På nett igjen etter ferier i både hytt og vær. Jeg har tatt fatt på Calvino igjen - og konstatert at han bekommer meg like ille som forrige gang. Med litt mer tålmodighet kunne jeg saktens ha funnet både gullkorn og annet snadder, men komposisjonen får meg etter hvert til å stritte som et piggsvin: Kan det være nødvendig å skrive så utsøkt jålete?

Sjølv kom eg i mål i natt. Det blei til tider litt i overkant med viderverdigheiter, men store delar av boka likte eg godt. Landa på terningkast 4, eg.

Så har faktisk også eg fullført boka, nesten på trass. Eg opplevde at nokre sekvensar var godt skildra, medan andre deler fekk fram irritasjon, så,då vart det nok litt skumlesing...må tilstå det. Veit ikkje om eg tolkar det rett når eg trur bodskapen rett og slett er kva ulike opplevingar litteraturen kan gi.
(Fekk også ei litt vag kjensle av at heile boka er ein slags litterær utgåve av " Keiserens nye klær"?)
Elles må eg få takke hjarteleg kjell k så som har lagt alle felleslesingane så godt til rette for oss. Det er leit at du må takke av, men håper at du kan kome tilbake når situasjonen tillet det.
Ha ein god sommar! :-)

Det virkar som om eg liker boka ein del betre enn gjennomsnittet av deltakarane frå lesesirkelen. Er omlag halvvegs, og kosar meg godt, men eg sparer litt på den. Eg skal nemleg på jobbreise til Italia neste veke, og legg opp til å lese italienske bøker den veka:
- Hvis en reisende en vinternatt, Italo Calvino
- Don Camillo, Giovanni Guareschi
- Mi briljante venninne, Elena Ferrante
Eg driv og fantaserer om å sitje på ein fortausrestaurant om kveldane med eit glas saft eller noko slikt og veksle mellom å kike på folk som fer forbi og å lese i bok. Vi får sjå kva det blir tid til.

Blei tid til litt på kvelden, ja. Det var litt i overkant optimistisk å ta med seg tre bøker, men eg fekk i det minste starta på nr 2 før eg reiste heimatt. Nokre stemningsbilete:

Første kveld, litt for kjapp med å finne ein stad å sitje, her var det litt for mykje biltrafikk

Andre kveld, etter å ha orientert seg litt gjekk det betre å finne ein ideell plass å sitje.

Tredje kveld blei det ikkje tid til noko, jobb-arrangement på kvelden.

Fjerde kveld, det blei seint før eg kom meg ut, men det blei tid til ei økt likevel.

Femte dag, fri halve dagen! Kvelande varmt, her var det eit poeng å finne ein stad med eit lite vindpust.

Alt i alt strålande nøgd med veka, både jobb-delen og fritidssyslane.

... det så jammen trivelig ut!

Det er flott at vi opplever litteraturen forskjellig!
...og gjett om eg skulle gjerne ha gjort det same! Altså reist til eit sydleg land, og sett meg ned med boka mi og verkeleg kosa meg på ein fortauskafé!
Men - sidan det regna så innmari her i vest i dag, så gjekk eg på bokhandelen og gjorde eit trøystekjøp:

Noe fremmed i mitt sinn av Orhan Pamuk og
Der fire veier møtes av Tommi Kinnunen

Trur eg skal få nokre fine timar i selskap med dei!
Var også innom ein brukthandel på jakt etter noko anna, men det vart no kanskje eit par bokskattar der med! :-)

Ah, høres herlig ut. Buon viaggio!

Har lest ut boka.
Den svarte på langt nær til forventningene, og heller ikke til det jeg husker fra tidligere lesing.

Jeg er halvveis nå, og synes heldigvis fortsatt at boka treffer og morer. Så kjapt man blir dratt inn i nye historier!! Hovedhistorien er et lite mareritt - disse trådene en aldri finner enden av, men nye som dukker opp i stedet.

Jeg er ferdig med boka, og legger inn noen betraktninger sjøl om det er lenge igjen av leseperioden. Tror ikke innlegget avslører noe for de som fremdeles leser!

Som nevnt så jeg fram til denne lesinga, mener å huske at jeg likte boka svært godt da jeg leste den for første gang for over 30 år sia. Jeg må innrømme at gjenlesinga ble en skuffelse.Jeg synes ikke boka var direkte dårlig, det er bl.a. en del interessante betraktninger om lesing i boka. Men alt i alt synes jeg boka blir for konstruert og lite leseverdig.

Jeg har ei mistanke om at det var den spesielle oppbygginga av boka som fascinerte med første gang. Siden da har jeg vært gjennom andre bøker med litt spesiell oppbygging som jeg synes har vært mye mer leseverdige (bl.a av Roberto Bolano, David Mitchell og Simon Stranger),så nå faller denne litt i gjennom. Men jeg ser ikke bort fra at Italo Calvino har inspirert disse!

Jeg kom ganske kjapt på kant med boka og forfatteren, og ga den ikke så veldig mye av min tid og energi. Livet har nok å by på, så det å la meg irritere i bøkenes verden velger jeg bort pr i dag.

Spenstig tittel, gode omtaler og lovende start - alt lå til rette. Jeg satt og humret mens jeg leste første kapittel, men så begynte det å gå trått og utålmodigheten og irritasjonen kom snikende. Noen bøker er slik at du nesten ikke kan vente på å komme hjem og fortsette lesingen, men jeg tror ikke dette vil bli ei slik bok for meg. Etter to kapitler har jeg bestemt meg for å avslutte og ikke bruke mer tid på den. Jeg tror dette er den typen bok som han beskriver på side 5:

Bøker Som Hvis Du Hadde Flere Enn Ett Liv Ville Du Gjerne Ha Lest Disse Også Men Dessverre Er Nå Engang Dine Levedager Begrensede.

Inspirert av TV-serien "The Same Sky" har jeg i stedet plukket fram boka Stasiland av Anna Funder. Foreløpig virker denne lovende :))

Jeg kommer trekkende med altfor mange historier på en gang, for det jeg vil, er at man rundt fortellingen skal føle en metning av andre historier som jeg kunne fortelle eller kanskje kommer til å fortelle, eller hvem vet om jeg ikke har fortalt dem ved en annen anledning, et rom fullt av historier som kanskje ikke er annet enn min livstid, hvor man kan bevege seg i alle retninger, som i rommet , og alltid finne historier som man først måtte fortelle andre historier for å kunne fortelle, slik at ved å starte på et hvilket som helst øyeblikk og sted, møter man den samme tetthet av materiale som skal fortelles.
s 98

...og denne lesaren lurer på kva som er den eigentlege bodskapen i romanen?
Om de andre finn ut av det, tek eg imot med takk!
Har lese ca halve boka.....

(PS Eg er berre litt fortvila over at eg ikkje ser bodskapen i ei bok som ganske mange likar ...)

Kapitla som er nummererte med romertal er forteljinga om Lesaren, Lesarinna, og ei slags jakt på ei bok. Denne jakta, med uventa vendingar og kronglete og ugjennomtrengeleg informasjon som Lesaren må forholde seg til fekk meg til å tenke på Prosessen av Kafka.

Som vanleg så funderer eg også ein del på om alt i boka er oppdikta, eller om der er fragment som har rot i røyndomen. Slik som Kimmeria og Den kimbriske folkerepublikk, til dømes. Engelsk wikipedia sin side om boka gjer greie for dette.

Eit anna namn som er henta frå røyndomen kom eg over ved eit slumpetreff medan eg las i humorboka Ny hylle på Prix. For å fylle på med tekst i denne boka sper forfattarane på med faktaopplysingar om tettstadane og byane til lokalavisene dei refererer til. Og for Larvik så såg eg at dei er venskapsby med Malbork i Polen.

Då kom eg brått til å tenke på at tittelen på den andre påstarta forteljinga i Calvino sin bok er Utenfor Malborks bebyggelse. Kanskje ikkje så oppsiktsvekkande sidan forfattaren til denne forteljinga skal vere polsk? Men artig likevel.

Denne boken og jeg fant dessverre ikke hverandre. Etter å ha gitt den flere forsøk, er den nå levert tilbake til biblioteket. Det er ikke ofte jeg avbryter en bok; denne gangen er jeg ikke overbevist om at det var bokens feil …

Men det er jo boka sin feil! Eller i det minste trykkeriet. Duplikat-sider og blanke sider ... du gjorde vel biblioteket merksam på dette? Gav dei deg ei botno-ugrisk bok i staden for?

Skulle det melde seg en bottno ugrisk person,
kunne han gjerne få jobb i bank- og finansvesen

Ha, ha, ha! Så da kan jeg trygt frikjenne mitt slitne hode og utålmodige sinn. Litt betryggende også at jeg ikke er alene om å komme på kant med boken.

Men Jostein, botno-ugrisk – er det noe jeg burde ha kunnskap om, ha fått på biblioteket, som et plaster på såret? Jo da, jeg kjenner til den ugriske språkgruppen (grovt sett i hvert fall). Men så var det dette botno da … finsk-ugrisk? (et skudd i blinde)

Dersom du kom så langt som til kapittelet med romertal III så kunne det fort hende at du hadde lagt merke til dette med botno-ugrisk.

I kapittel II legg Lesaren merke til at der er duplikat-sider i Calvino-boka, og han leverer den attende i bokhandelen. I kapittel III har han fått eit nytt eksemplar, som viser seg å ikkje vere av Calvino likevel, men kanskje av polakken Bazakbal. Dette eksemplaret har ein del blanke sider, og handlinga gjeng føre seg i det stort sett fiktive Kimmeria, der språket høyrer til den botnisk-ugriske språkgruppa, ei språkgruppe eg gjeng ut frå er halvvegs fiktiv.

Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka.

"Kommentaren min over var såleis eit forsøk på å flette kapitulasjonen din inn i handlinga i boka."
Det forsto jeg :-))))

Og jeg har lest kapitlet med romertall III. Det var ganske morsomt da den stakkars Leseren fikk en annen bok i retur, samt det søte møtet med Leserinnen. Men det gjorde altså ikke såpass inntrykk at jeg fikk med meg dette botnisk-ugriske eller hva det nå var.
Det var noen sider ut i kapittel IV jeg virkelig kapitulerte og returnert boken - uten å få noen i retur :-)

Det er da du allerede fra første side blir klar over at den romanen du holder i hånden, ikke har noe å gjøre med den du satt og leste i går. s30

Eg veit ikkje kva eg skal sei, eg har nesten lese 1/3, og sit nesten og kjenner meg dum som ikkje får så mykje ut av det.
Første kap var artig, det var så mykje eg som lesar kunne kjenne meg igjen i...men, så blir det så mange sidesprang og "viderverdigheter" at eg misser tråden, om der i det heile er ein tråd. Det er nesten som eg kjenner at Calvino sit og godtar seg over at eg er så forvirra. Sukk....

Har bare såvidt begynt, men jeg leste boka for noen år siden, og jeg er nesten sikker på at det er en tråd i den.
Kanskje vi må være med på å skape den, siden dette er en du-roman.

Da er jeg ferdig med Edvard Hoems svært gode "Slåttekar i himmelenog er klar til å starte på gjenlesing av denne boka. Gleder meg!

"Bli nå ikke stående der med skoene i den ene hånden og boken i den andre."

Det var truleg ein tabbe å ikkje følge instruksjonane i starten litt nøyare. Eg var nok for trøytt då eg starta til å få fullt utbytte av dei første 20 sidene. Får ta den att når eg er våknare. Vi har trass alt veldig god tid på denne.

Er glad for at fleire lesarar får ta del i det som bør vere obligatorisk lesing for bokelskarar: Ei bok om å lese. Hadde tenkt å lese romanen på italiensk sidan eg har vore gjennom han på norsk før, men originalen ser ut til å vere vanskeleg å få tak i. Likevel kan det hende eg kjem med kommentarar innimellom.

Herlig bok. Hatt en god start allerede. Første gang jeg leser en bok som starter på permen med store bokstaver og hvor bokstavene krymper og drar deg inn i innmaten. Eller var det forord. Starter egentlig boka i det hele tatt? Passe forvirrende og fantasipirrende. Helt etter mitt hjerte. Får assisiasjoner til Fernando Pessoas "Uroens bok" og James Joyces "Ulysses"

Då har eg såvidt starta på romanen med ei snål overskrift, ei halvferdig setning.
Og det er merkelig det vesle eg har lese til no (1. kap).
Dette må vel vere prototypen på ein metaroman?
Eg er hovudperson, og jammen kan eg kjenne igjen litt av meg som lesar.
Hm...

Skal starte (gjen)lesinga i morgen (pinseaften 2017). Må bare lese ferdig noe annet først.

Og jeg husker helt tydelig at dette er ei temmelig spesiell og merkelig bok.
Ser at du også bruker ordet 'merkelig', og det spørs om den ikke blir enda mer merkelig etter hvert.

Blir spennende å lese Hvis en reisende en vinternatt på nytt.
Og sammen med dere andre.

God pinse!