Bokelskere.no

Vel - det er ikkje sikkert du går glipp av så mykje... Eg las denne boka - etter mange sterke anbefalingar - og vart kjempeskuffa.
'Svøm med dem som drukner' har trege skildringar, karakterar utan truverdigheit og ei handling som ikkje heng skikkeleg saman. Fjorårets nest mest oppskrytte bok, etter mi meining.

Det er en skikkelig røverroman Lars Mytting har kokt i hop her. En må jo la seg fascinere av forfatterens tekniske kunnskaper på så forskjellige områder som fotografering, våpensmedkunst og potetdyrking. Men historia er vilt usannsynlig og uten troverdig psykologi. Den henter trekk fra både detektivroman og spionroman, og som i de fleste bøker i disse sjangrene er språket klisjépreget, replikkene dårlige og plottet følger faste formler. Mest av alt minner Svøm med dem som drukner de guttebøkene jeg leste i oppveksten, selv om den står på et trinn over Hardyguttene. Men det er ikke fint å bruke skyttergravskrigen og konsentrasjonsleirene i en røverroman. At den har fått bokhandlerprisen, viser vel at bokhandlerne er bedre til å vurdere salgspotensial enn litteratur. En treer fra meg.

Enig. Not quite my cup of tea heller. Men hvilken bok syns du var den MEST oppskrytte?

Endeleg var det nokon som spurte om det :-)
Den mest oppskrytte frå det året var for meg Et helt halvt år (som i skrivande stund har oppnådd heile 400 terningkast 6 her på bokelskere. Det er ikkje fortent. Boka er sentimental, klissete og skrekkeleg forutsigbar.

Kan ikke få sagt hvor enig jeg er i det! Det var akkurat det svaret jeg håpet på. Tro det eller ei, men intuisjonen sa meg at det var den boka du tenkte på!
Kan ikke begripe hvordan så mange kan falle for den. Den er akkurat det du skriver og er i tillegg utrolig overfladisk, veldig lite troverdig og har et forferdelig menneskesyn.
Jeg tror ikke det minste på at Will ble forelsket i Lou. Hvorfor skulle han i så fall velge å ta livet av seg? Han er såpass rik at han kan skaffe seg et mye mer komfortabelt og innholdsrikt liv enn de fleste andre som er lammet fra brystet og ned og i tillegg har han funnet "kjærligheten". Men det rekker ikke for ham for å velge å leve videre. Da lurer jeg på hva forfatteren indirekte mener å si til alle dem med lignende diagnoser, men som ellers ikke er i en så heldig situasjon som Will: Beklager folkens, men det beste DERE kan gjøre er I HVERTFALL å kontakte Dignitas!
Og jeg tror heller ikke på at Lou utviklet seg nevneverdig gjennom møtet med Will og gjennom å flytte sin forelskelse fra Patrik over på Will. De to mennene er alt for like for det. De tilhører samme mennesketype. Mye mer opptatt av sine egne ego enn av verden omkring seg. Forskjellen er bare at Patrik tilhører arbeiderklassen og Will overklassen. Will fikk Lou til å gå på noen konserter og i et snobbebrylupp, men hva så? Jeg tror ikke det førte til noen indre utvikling hos henne.
Hadde Will derimot valgt å leve videre kunne det ha ført til en utvikling hos dem begge og dermed kanskje til en interessant roman/romanserie.

Enig med deg. Jeg lot meg vilt begeistre av Lars Mytting de 30 til 40 første sidene, så var det slutt. Resten av boka var én eneste lang nedtur. Strekker meg til terningkast 3.