Bokelskere.no

I denne tråden kan vi skrive innlegg om og diskutere både diktsyklusen
("Haugtussa" som fortelling / plot, generell anmeldelse / kritikk etc.) og Arne Garborgs biografi og forfatterskap.
__________

I forslagstråden skrev jeg noen argumenter for å lese "Haugtussa" sammen:

1) Den kan leses og tolkes på flere plan og i flere retninger. Det gir grunnlag for interessante diskusjoner.

2) Den er skrevet på nynorsk - nydelig nynorsk.

3) Inneholder masse naturlyrikk og -mystikk + fin menneskeskildring.

4) Den tilhører ikke romansjangeren (men den har absolutt episke kvaliteter).

5) Tilhører klassikerne i norsk litteratur.

6) Forfatteren er selvfølgelig interessant pga. sine skjønnlitterære verk
(Fred, Bondestudentar), men også fordi han var en engasjert samfunnsdebattant og polemiker.
_____________

Lesesirkel. BOK NR. 4: "Haugtussa". TRÅD 1

Lesesirkel. BOK NR. 4: "Haugtussa". TRÅD 2
____________

Lesesirkel på Bokelskere.no (TRÅD 2)
(med linker til andre lesesirkel-tråder).
____________

VELKOMMEN MED INNLEGG

Etter å ha avsluttet boken kom jeg over to noveller fra Garborg. Garborg har ikke skrive mange noveller, men disse to var fantastiske, Stordåd og Han Lars i Lia.

Stordåd handler om et fattig søskenpar som må synge og spille på gata i Kristiania for å skaffe penger til mat. Dette stykket var gripende og vakkert.
Amalie Skram skrev følgende om denne novellen:
Et fuldkomment Mesterværk, denne Skitse overgikk selve den store Dostojevski eller hvad saten han hedder.

Han Lars i Lia var et veldig humoristisk stykke. Har jo gjennom Haugtussa skjønt at humor har Garborg mye av.
Lars i Lia er en veldig lat mann. Det han kan utsette det utsetter han og unnskyldninger for å utsette arbeid har han mange av.
Er det noko som skulde vera gjort - det kann vera løo hans som treng vøling på take eit par stadir, so fær han no fyrst sjå då, må'ta. "Me fær no sjå då", segjer han Lars i Lia. Og han ser. Og ser. Både vel og lengi. Når han tykkjer han hev set nok, segjer han med seg sjølv: "Ja; eg fær vel snart ta til so smått no å ... tenkje på det".

Om noen har disse novellene så anbefaler jeg dem virkelig.

Eg las Kjartan Fløgstad sin bok Magdalenafjorden samstundes som vi held på med Haugtussa, og måtte smile litt over at Fløgstad viser til Garborg på s. 255:

"Kan ein seia at Jæren stig av havet slik Arne Garborg gjorde? Knappast, det ligg der, lågt og flatt og stig ikkje i det heile tatt."

Artig når ein held på med to bøker, og finn at den eine refererer til den andre.

Artig det der!

"Det stig av Hav eit Alveland
med Tind og Mo;
det kviler klaart mot Himilrand
i kveldblaa Ro".

Når eg les Garborg sitt "Mot soleglad" så les eg litt ulike ting Fyrst har me det konkrete naturdiktet der Garborg skriv om naturen på Jæren. Her ser me landskapet i havdisen, fjelltoppane som kjem i brann ved solnedgangen. Fargane i myra som flammer opp og gir ulike tankar, mens Jærlandskapet ligg der støtt og stødig når sola går ned. Me veit at Garborg ofte lengta heim til Jæren, og her har han skildra korleis han ser på heimstaden sin.

Men dikt har fleire sider, og går me til den tematiske og billedlege sida er det rom for fleire tolkingar. Me tolkar jo ofte dikt ut ifrå eigen livssituasjon og erfaring. Kanskje er "Alvelandet" eit eventyrland? Den verda Garborg ønskjer seg, men som ikkje finst? Kan hende skildrar diktet Garborg sine motstridande kjensler for Jæren? Han veit eigentleg ikkje kvar han høyrer heime eller kva han vil med livet sitt.

Dikt er spennande!

Jeg har dessverre ikke vært på Jæren.
Ser man fjelltopper derfra, "som kjem i brann ved solnedgangen"?

Det er nok ikkje ved solnedgang at fjella står i brann på Jæren - men når sola er på veg opp om morgonen. Jæren er ei låglandsslette, men i aust står jo fjella, eller "den fine Tinderad", som det heiter i "Mot Soleglad".

Ho søv, den fine Tinderad
i Draume-bann;
men so ei Stund ved Soleglad
ho kjem i Brand.

Og "soleglad" refererer nettopp til morgongry. Ofte er den jærske moronen mykje dramatisk, der austhimmelen blir farga brennande raud, før sola viser seg. Desse minutta kan vere utruleg flotte, og dramatikken blir forsterka av kontrasten frå fjellrekkja mot aust, som teknar eit snivskarpt, mørkt skilje mot den brennande himmelen...

Soleglad = solnedgang

PS: Men du får en stjerne av meg for den levende beskrivelsen av morgenrøden :-)

Og når tinderada er i øst, er det nok slik at ho "kjem i Brand" ved solnedgang (soleglad).

Nei du - soleglad er nok når sola glader, både på Jæren og ellers. "Soli ho sprett og ho glader".

Blei nok litt feil av meg å skrive at han skildrar det "reine" Jærlandskapet. Naturskildringane til Garborg vil nok heller ikkje jærbuane føle seg heime i, men eg tenkjer at Garborg "blandar" den konkrete naturen med det abstrakte.

Kan hende drøymer Garborg om ei "ny" verd? Kan hende føler han seg ikkje heilt heime der han er no, og at det han drøymer seg til, er "litt" Jæren og litt "noko anna", både i konkret og abstrakt tyding? Eller betyr det noko heilt anna?...

Ikkje veit eg kva Garborg tenkte, og for eigen del har eg hatt fleire tolkningar. For nokre år sidan skreiv eg ei oppgåve om nettopp dette diktet, og for meg er "Mot Soleglad" eit av Garborgs finaste dikt.

Eg les dette diktet som ei skildring av solnedgangen i havet. Når det ligg skyer eller skoddebankar lågt i synsranda så lyser jo desse opp etter at solskiva har gått bakom dei, nett som eit eventyrland av glitrande fjell.

Naar Dagen sig som Eld og Blod
i Blaae-Myr,
det logar upp med Glim og Glod
og Æventyr.

Blåmyra er jo ei vanleg omskriving for havet.

Så trur eg nok også at Garborg skriv inn ei tilleggsmeining i diktet, spesielt i siste verset, her heller eg til at han viser til det hinsidige.

Det siste verset:

Eg lengta tidt paa trøytte Veg
der ut til Fred;
men Lande fyrst kann syne seg,
naar Sol gjeng ned.

Eg tenkjer og at her er det døden (Fred) ein lengtar etter. No har Veslemøy/Garborg sett at Alvelandet berre er ein draum, og ikkje ei verd som ho/han vil få oppleve,

Samstundes har ho/han slått seg til ro med at "Lande" ikkje kjem enno, det ser me i linja: men Lande fyrst kann syne seg når Sol gjeng ned.

Det er berre så vakkert!

"Mot soleglad" er et nydelig dikt.

Men det alvelandet som "stig av hav" hos Garborg er vel ikke Jæren? Slik jeg leser det, er det et land som viser seg når man ser ut over havet. (En kan si mye bra om Fløgstad, men det er ikke sikkert han har finlest Haugtussa slik en del av oss andre). Men artig med referanser mellom bøker man leser samtidig!

Med forbehold om at det er dette diktet Fløgstad viser til (det kan jo hende Garborg har skive i ei anna tekst at Jæren stig av havet) så er eg samd med deg.

Ei anna sak er at dersom ein legg vrangviljen til, så skriv Fløgstad at også Garborg sjølv stig av havet. Fløgstad er jo ein meister i å formulere seg tvetydig, men det er ikkje sikkert at akkurat denne var tilsikta.

Man kan jo aldri vite - kanskje det var Garborg som "steig opp av havet"? Jeg må tilstå at jeg har vanskelig for å forestille meg denne oppstigningen, men kanskje Kjartan Fløgstad har hatt noe sånt i tankene?

Jeg kom tilfeldigvis over Alexander Kiellands novelle Torvmyr i går. Novellen står i Nye novelletter utgitt i 1880. Den kommer ikke opp mot Skarekulas grøssende djevelskap, men jeg tror nok jeg ville blitt litt skeptisk hvis en ravn hadde angrepet meg mens den ropte "Fanden gale mig!"

Har nettopp lest "Torvmyr". En flott novellette.

Og for å forbli i fugleverdenen (ravneverdenen) kan man jo lese The Raven av Edgar Allan Poe.

I sånne øyeblikk kunne jeg ønsket meg bedre engelsk-ferdigheter. Det blir dessverre en del ord og nyanser som går tapt.

Ja, sånn er det dessverre for meg også. Men du verden for et suggererende dikt.
Både Poe og Garborg var unike "versesmeder".

Dansk oversettelse/gjendiktning av "The Raven"

Enjoy!

Har funnet "Torvmyr" i Kiellands samlede. En kort novelle (ekte novellette) som jeg skal lese etter å ha skrevet ferdig her.
Ellers tror jeg nok at Rolf Ingemundsen kan fortelle svært mye om Alexander Lange Kielland og hans liv og verker.

Da har jeg lest hele "Haugtussa" + resten av bind VII (Skrifter i samling, Aschehoug, 2001),
dvs. "I Helheim" og "Kvæde". I tillegg har jeg lest Gudleiv Bø: "Veslemøys verden. Veiviser i "Haugtussa" ".

Det har vært en lærerik og interessant fornøyelse å lese disse bøkene, samt å delta - i alle fall litt - i dskusjonene på "Haugtussa"- og Garborg-trådene. Dersom det blir tid og anledning, håper jeg å kunne foreta en slags vurdering av diktsyklusen (i tråd nr. 2) senere.

Og så synes jeg det passer godt å sitere følgende fra "Kvæde":

Diktarbøn

Til deg, du strenge songmøy,
av naudi eg ropar og bed;
det er då du som ein gong
hev gjort meg til versesmed.

Ja høyr meg, du som ein gong
til versesmed hev meg gjort!
- for alle dei andre gudar,
dei vyrder meg ikkje stort.

Alle dei andre guder,
dei lær åt mi diktar-sut.
Du høyre meg, høge songmøy!
Eg er din eigin gut.

Høyr meg, når hûgen dovnar,
og versi flyt seigt som lim!
Send ord meg som sprett og dansar,
og send meg gode rim!

Tidt ordi tek seg ut som
ein borgar-eksersis;
dei kann ikkje halde lina,
men vinglar på alle vis.

Du lære dei trolli danse
i lette radir av stad,
og rim å smelle og klinge,
so det vert seljande kvad!

Det er mi bøn, du herlege!
den bøni eg kvar dag bed.
Høyr meg og hjelp meg ,du som
hev gjort meg til versesmed!

Høyr meg og hjelp meg, du som
til versesmed hev meg gjort!
- for alle dei andre gudar,
dei vyrder meg ikkje stort.

(Vi kan vel være enige om at versesmeden ble bønnhørt)

Lørdag 31. mai 2014:
Redigering av hovedinnlegg.

Sitter her og blar litt i et forfatterhefte om Arne Garborg utgitt av Biblioteksentralen i 2001 i forbindelse med 150års-jubileet for hans fødsel. Der siteres et stykke av av Garborg som illustrerer at han kunne være en temmelig skarp meningsmotstander: Tri ting må eg læ åt: når grisen vil læra hesten å tråva, når sauen held fyredrag um det sanne mod, og når Bjørnstjerne Bjørnson taler um - tolerance.

Står det noe om hvor dette stykket av Garborg er fra? Avis? Tidsskrift?
Jeg tolker det som et eksempel på Garborgs polemikk (som jeg nevnte i hovedinnlegget).

Sitatet står i en artikkel i Dagbladet av Otto Hageberg fra 7. oktober 1980. Han oppgir at det står i Aschehougs 12-bindsutgave av Garborg. Det skal være skrevet i 1896, men han angir ikke i hvilket bind det står.

Det er flere eksempel på hans polemikk. Mariann Aalmo Fredin skriver i Dagbladet 6. januar 2001 under overskrifren En ironisk anarkist dette:
I et innlegg til lederen i Norsk Kvindesagsforening Ragna Nielsen skrev han i 1887: "Ja, vi bohemer er Fanden og hans Engle. Vi vil Menneskeslægtens Undergang. Vi har set og fornemmet, at mange har det vondt; vi har sett f.ex. at Prostitutionen er svinsk, og vil i den anledning, at også vore Søstre og Kjærester skal være prostituerede. Hva Ungerne angår, vil vi have lov til at æde dem; dog skal efter prof. Petersens Anvisning en del Pigebørn få leve, da vi jo ellers ikke vilde få fornøden 'Tilførsel af unge Piger'."

Hvis jeg har forstått det riktig, var han en forkjemper for "fri kjærlighet", så dette var vel et ironisk innlegg i den debatten.

Den var god – spesielt om Bjørnson!

Jeg har nettopp skrevet et innlegg om Amalie Skrams Constance Ring. I etterordet til min utgave siterer Haagen Ringnes fra et brev fra Bjørnson til Skram:

«… det har harmet meg at du ga deg til å skrive en bok. Det har skuffet og ergret meg at du av din mann fikk lov til å utgi den». Jommen sa jeg toleranse …

Unnskyld avsporingen. Jeg forsvarer den med at Ringnes skriver videre at nettopp Arne Garborg var Skrams trofaste våpendrager.

Veldig artig med sånne pussige sammentreff!

Men inga bok har sett sinna slik i kok (rimet ikkje tilsikta) som Ibsens Gjengangere. Bjørnson og Skram støtta Ibsen, men ikkje Garborg.

Jeg leste tidligere i dag ditt utmerkede innlegg om Constance Ring. Har nettopp selv lest Professor Hieronimus og På. St. Jørgen, så det var derfor ekstra interessant. Jeg ser i en annen artikkel i forfatterheftet at Bjørnson ikke var begeistret for Haugtussa, men at Amalie Skram "stemte med i hyllingskoret", så de støttet vel hverandre :-)

Jeg fant "Haugtussa" som lydbok (to kassetter) i en skuff. Heldigvis har jeg tatt vare på en gammel walkman, så nå kan jeg høre på en fabelaktig opplesing av diktringen.

Bak på kassett-dekselet står bl.a. følgende skrevet:

Lydutgåve av Arne Garborg: HAUGTUSSA
blir lese av Rut Tellefsen, Pia Tellefsen og Hallvard Lydvo.
Tilrettelagt av Rut Tellefsen og Pia Tellefsen.
Den trykte boka kom første gong ut i 1895.
Lydboka er på 2 kassettar, speletid 3 timar.

Når jeg hører på den, får jeg virkelig en bekreftelse på at "Haugtussa" er skrevet i et språk som gir en følelse av rytmisk musikk, mystikk, intensitet, menneskekunnskap og handling.
Og for noen opplesere!

Det er kanskje mulig å få kjøpt "Haugtussa" som lydbok i en mer moderne utgave (f.eks. CD).
Hvem vet?

Rut Tellefsen, Hallvard Lydvo og Pia Tellefsen leser med innlevelse så det river hjertet. Gripende godt. Deres tolkninger gir meg ikke bare flere detaljer og stemninger, men også en dypere mening og sammenheng. Mens Ottar Wicklunds versjon på ordflyt er en ren opplesning, er dette imponerende skuespillerkunst. Det må ligge et omfattende arbeid bak innspillingen. Tusen takk for anbefalingen, som jeg så absolutt bringer videre.

Lydfilen kostet kr 259 på Lydbokforlaget.no, så enkel å skaffe at selv jeg greide det uten plunder. Verdt hver krone og vel så det. (Jeg får ikke lenket den, men det er den samme som gretemor lenker til.)

Jeg har hørt frem til «Sumar i fjellet», altså det som omfattes av tråd 1. Boken har jeg lest ut, men er på langt nær ferdig med den.

Stor skuespillerkunst, ja.

Imponerende takt- og temposkifte, bl.a. i opplesingen av "Laget".

Og synging av ku-lokk.

Skjønner godt at det må være fantastisk å kunne lytte til opplesing av diktene, men det er nok avgjørende hvordan det blir lest for å kunne få fornemmelsen av musikaliteten i verket. Nesten så jeg er litt misunnerlig på deg.

Er det denne, så ser det ut som den er til salgs som lydfil.

Det må det nok være, samme bilde og samme opplesere / innlesere.

Anbefales!

Jeg er jo ikke med i lesesirkelen, så dere får unnskylde, men jeg kan ikke dy meg.
Sjekket Ordflyt.no nå, og der kan den lastes ned for under femtilappen.

Fint at du følger med :) Ordflyt.no har jeg lite eller ingen kjennskap til.

Jeg har nå lastet ned Ordflyt og hører en opplesning med Ottar Wicklund (gratis som testleser, har forstått det sånn at man kan lese/høre tre bøker gratis).

Wicklund leser klart og godt, men vel monotont. Har noen erfaring med denne kontra den Kjell nevner med Rut Tellefsen?

Jeg har ikke hørt noen av de, Lillevi.

Opplesingen til Tellefsene og Lydvo er i alle fall ikke monoton.

Takk, jeg tror faktisk jeg vil få problemer med Wicklund i lengden.
Vurderer å kjøpe Tellefsens.

Ordflyt er CappelenDamms streamingtjeneste for lydbøker. Det er utviklet apper til både iPhone og Android.Det ligger en del eldre, gratis bøker der, og også mange nye og gamle titler i salg. Jeg har brukt den en del, ikke så veldig ofte, og har god erfaring med tjenesten, som jeg synes er enkel å bruke.

I kveld gikk jeg inn på Det norske teater for å bestille billetter til Haugtussa til høsten – være tidlig ute og sikre gode plasser. Heldigvis så jeg videosnutten teateret hadde lagt ut, først. Det er vel ikke riktig å dømme en hel forestilling etter en liten snutt, men for meg ble dette totalt feil. En gedigen skuffelse. Anmassende og påtrengende musikk som på ingen måte harmonerte med sangen i Garborgs dikt – i hvert fall ikke i mine (gamle) ører.

Når jeg leser, har jeg ingen vansker med å forstå teksten (selv om jeg ikke forstår hvert eneste ord). I videoen overdøvet musikken Ane Dahl Torps ord, slik at jeg strevde med å få tak i dem.

Det hadde vært fint å høre hva dere andre synes. Har noen av dere sett videoen - eller forestillingen? Skal jeg likevel bestille billetter …

I går var jeg litt fjern,hadde ikke lagt merke til videoen! Nå har jeg sett den,og jeg lot meg overbevises,kjøpte nettopp billetter til 30/8!
I høst så jeg riksteateret nye versjon av Vilanden,synes at det er både fint,men selvfølgelig også litt vedmodig med så stor forandring.
Denne gangen blir det nok annerledes,fordi jeg aldri har sett noen andre versjoner av "Haugtussa",og gleder meg derfor for å se denne tolkningen!

Tror jeg må se denne! Hører gjerne prog rock og alternativ rock, så dette var midt i blinken for meg (nesten 50). Savnet litt "musikk" eller dialekt i Ane Dahl Torps opplesing, men det kan jo komme seg etterhvert.

Jeg gikk inn og så videoen nå, etter å ha lest ditt innlegg, Lillevi - for dét gjorde meg jo nysgjerrig! Og jeg må si at jeg synes dette var mer spennende enn skuffende. Jeg har jo lest (og glemt igjen) tidligere at ekteparet Ane Dahl Torp og Sjur Miljeteig skal sette opp sin tolkning av Haugtussa på Det norske, og jeg tror ikke helt du skal sette likhetstegn mellom video og det som blir den endelige forestillingen. Jeg vil anta at teksten må komme mer i sentrum på scenen; denne videoen oppfatter jeg som mer en "teaser", og her er nok målgruppen ikke minst et publikum som er noen tiår yngre enn både deg og meg.... Det Dahl Torp og Miljeteig har gjort, synes jeg, er å kle fortellingen om Veslemøy i en nåtidig "drakt", visuelt og auditivt. De maner frem en stemning ved hjelp av virkemidler som jeg vil tro yngre seere mer Game of Thrones og annen fantasy vil være mer fortrolige med enn (for eksempel) nasjonalromantiske bilder og toner. Jeg er enig i at i videoen forsvinner teksten litt - men jeg tror altså ikke dét nødvendigvis vil skje på scenen.

Jeg synes det er kjempebra at noen gjør et forsøk på å hente Haugtussa frem fra glemselen og appellere til (også) yngre deler av publikum - dette kan bli interessant på scenen, tror jeg!

Jo da, jeg ser selvfølgelig at de prøver å appellere til et yngre publikum enn meg, og også verdien i det. Ikke det at jeg ønsker spesielt nasjonalromantisk musikk til Veslemøys verden, men lell, dette skurrer for meg. Selv etter å ha sett videoen flere ganger.

Mitt spørsmål er, kan man ikke kle Garborg (eller Ibsen for den saks skyld) i en moderne drakt, og LIKE FULLT treffe 60-åringene.

Jeg tror ikke det er sånn at 30-åringene vil ha en moderne Veslemøy (eller Nora), og 60-åringene en «gammeldags» og nasjonalromantisk. 60-åringer er fullt kapable for en nåtidens Veslemøy, om hun blir fremstilt på en dyktig og troverdig måte. Ja, kanskje er vi gamle kvinner ekstra rustet til å se de allmennmenneskelige sidene ved Veslemøys (og Noras) liv, nettopp i kraft av vår alder.

Jeg er for så vidt like langt, eller kort, med hensyn til disse billettene …

Jeg oppfatter jo ikke deg som en "publikummer" med overdreven affinitet for nasjonalromantikk, Lillevi! Så det var ikke deg som utløste min assosiasjon til det nasjonalromantiske som et mulig alternativ til det formspråket Dahl Torp/Miljeteig har valgt for videoen sin. Bare så dét er klart - det er Haugtussa som verk (og jeg har ikke lest det, bare så jeg ikke har underslått den opplysningen) jeg mistenker kan utløse nasjonalromantisk patos hos noen iscenesettere.

I og med at du (altså i motsetning til meg) har lest Haugtussa, hadde du nok mer spesifikke forventninger enn meg da du spilte av videoen. Jeg har bare en vag forestilling om tematikken - så kanskje det er derfor jeg syntes videoen var mer tiltalende enn du fant den? Men det er jo slett ikke sikkert selve forestillingen er ferdig ennå - den skal ikke opp før til høsten, og mye kan skje innen den tid! Siden du har lest Haugtussa (både nå nettopp og tidligere, mener jeg å ha fått med meg av trådene her?), synes jeg du skal overveie å gå og se forestillingen uansett - for om du ikke skulle synes at Dahl Torp og Miljeteig har løst "oppgaven" bra nok, så vil du garantert derved få en enda mer avklart opplevelse av verket og de kvalitetene du opplever ved det. Og om det blir en forestilling som du blir gledelig overrasket over - ja, da er det vel ikke mer å si om saken, vel? ;)

Så bra at du nevnte dette! Var faktisk inne på nettet og skulle bestille billetter i går,men så fikk jeg trykket feil på den ene plassen,slettet det derfor! Hadde tenkt å få gjort det i dag,men har rett og slett glemt det bort til jeg så innlegget ditt! Nå venter jeg til å høre hva andre mener,er for langt å reise for noe som kanskje ikke er bra!

Jeg viser til en artikkel i Store norske leksikon (snl): Nyromantikken

Jeg siterer litt fra artkkelen:

Lyrikken preges i likhet med annen litteratur av en fornyet interesse for folkediktning, mystikk og for enkeltindividet, med vekt på det Hamsun kalte "det ubevisste sjeleliv". Garborgs Haugtussa kan stå som et fremragende eksempel på dette.
[ . . . ]
Knut Hamsuns ungdomsdiktning hører til i denne perioden, og noen av verkene bærer periodens kjennetegn.
(sitat slutt)

Arne Garborgs diktsyklus Haugtussa inneholder mye naturlyrikk og -mystikk. Det er et diktverk i bunden form, og det gjør at språket blir brukt på en særegen måte, og rim (alliterasjon og enderim) har en stor (og viktig?) plass som understreker diktenes rytme (versemål) og gir ofte en suggererende virkning.

Jeg for min del er imponert over bl.a. Garborgs evne til å bruke språket for å gi fortellingen en svært lydlig og musikalsk tone. Man behøver ikke å lete særlig lenge for å finne lydmalende ord (onomatopoetikon (artig ord)).

Garborg og Hamsun har altså skrevet verker som kan karakteriseres som nyromantiske.
I 1894 utga Hamsun romanen Pan, og året etter kom Garborgs Haugtussa.

Det kunne vært interessant å foreta en sammenligning av disse to verkene.

Haugtussa er et lyrisk verk (poesi) med både naturmystikk og skildring av menneskelig sjelekamp. Den er også en fortelling med handling og kronologi, og den er blitt mye parafrasert.

Det er nok skrevet enda mer om Pan. Den blir ofte betegnet som en prosalyrisk roman der mange av kapitlene er et dikt. Og naturmystikken er tydelig til stede. Det er nok å nevne skogguden Pan og Glahns poetiske beskrivelser av naturen (landskap, flora, vær) på Sirilund.
Og sjelekamp er det nok av, også her.

Jeg kan jo også nevne at både Daniel Braut (i Bondestudentar av Garborg, 1883) og hovedpersonen i Sult (Hamsun, 1890) lider (hungers)nød i "storbyen". Det kunne nok vært spennende å foreta en komparativ analyse av disse to romanene, men det får i så fall vente.

Både Garborg og Hamsun var hardtslående polemikere. Også.

Nyromantikken er en spennende periode i norsk litteraturhistorie.
Mange store forfattere og verker i løpet av forholdsvis kort tid (1890-1905).

For spesielt interesserte:

Ellen Sandbakken:
Veslemøys sjelekamp. En psykoanalytisk lesning av Arne Garborgs Haugtussa

Fra Kolbotnbrev, 1890:

"Eg skriv både når eg skriv og når eg kviler, skriv når eg er ute og gjeng, skriv når eg fær meg mat, når eg er barnejente, når eg les, når eg søv, det myr og masar i heilen min stødt (...), hovudet er som ei maurtuve."